LITT OM MEG SELV:

Jeg er 36 år, gift og har to barn på hhv 7 og 11 år. Er utdannet adjunkt og den største hobbyen er islandshesten min Mosa. Jeg levde et sundt og fornuftig liv, med normale hverdagsbekymringer på godt og vondt, da jeg oktober 06 fikk beskjed om at jeg hadde fått leukemi, rettere kronisk myelogen leukemi. Fra da av har mitt liv vært annerledes. Fra å jobbe 100%, gått på skole ved siden av og innehatt diverse verv, er jeg nå redusert til å stort sett ikke gjøre noen ting. 

Det har nå gått 2 år siden jeg fikk min kreftdiagnose. Jeg har i denne perioden gått på Glivec, en spesialisert type cellegift for oss med KML. De aller fleste som får kml og starter med Glivec får et greit sykdomsforløp med denne medisinen, men min kropp har ikke helt akseptert Glivec, og jeg har slitt med til dels omfattende bivirkninger. Jeg har vært innom Mesatinib (SKI 606) uten hell og jeg skal nå over på Tasigna i håp om at det kan gjøre hverdagen litt enklere. Jeg har langt fra gitt opp, men samtidig må jeg nok innrømme at det er tøft å hele tiden måtte forholde seg til dårlige blodverdier og en kropp som mer føles som om jeg er 70 enn 36.

Fikk et dikt fra kollegaene mine ved Grua skole den høsten jeg ble syk som jeg har satt stor pris på, og som jeg har lest svært mange ganger. Ønsker å dele det med dere som leser min hjemmeside, med et håp om at det kan bringe trøst også til andre.

GOD`S KIND CARE
Annie Johnson Flint

God hath not promised
Skies always blue,
Flower-strewn pathways,
All our lives thro`;
God hath not promised
Sun without sorrow,
Pease without pain.

God hath not promised
We shall not know
Toil and temptation,
Trouble and woe;
He hath not told us
We shall not bear
Many a burden,
Many a care.

God hath not promised
Smooth roads and wide;
Swift, easy travel,
Needing no guide;
Never a mountain,
Rocky and steep;
Never a river
Turbid and deep:

But God hath promised
Strenght for the day,
Rest for the labor;
Light for the way,
Grace for the trials;
Help from above,
Unfailing sympathy
Undying love.