BEGRAVELSEN

av Heidi Olsen

 Begravelsen var et endelig farvel for oss og for veldig mange med oss. Vi hadde på forhånd tenkt en del igjennom hvordan vi ville ha begravelsen. Det ble et perfekt farvel med vår lille prinsesse. Omgitt av nydelige blomster, en pastor som snakket fra hjertet og en kirke full av mennesker som også ville ta farvel med Elise og vise omsorg for oss, ble hele seansen fantastisk. En vakker duett av ”Eg ser” og ”Amacing Grace” gjorde at den vakre seremonien ble helt spesiell.

Jeg skrev selv minnetalen til Elise:

MINNETALE TIL VÅR KJÆRE LILLE DATTER.

Elise fikk navnet sitt etter sin oldemor som het Elisabeth. Elise er en kortform for Elisabeth og betyr ”den som ærer Gud”.

Elise ble født på selveste julaften 2003, èn måned for tidlig. Fra fødselen har Elise vært et unikt lite barn, som har klamret seg til livet så godt hun kunne. At noe feilte vår kjære lille datter og lillesøster var ingen i tvil om ettersom dagene gikk. Det var 9 forventningsfulle dager vi gikk før vi fikk beskjeden som gjorde at livet fikk en ny mening. Fra å ta livet for gitt, lærte Elise oss at vi må ta vare på det vi har og glede oss over det hver eneste dag.

Elise ble født med syndromet trisomi 13, noe som betyr at hun hadde 3 kromosomer nummer 13. Barn med denne sykdommen er utviklingshemmede i stor grad, noe også Elise var. Elise var født med leppe-, kjeve- og ganespalte. Hun hadde også en finger for mye og to av tærne på hver fot lå over hverandre. Hun var også blind og  sannsynligvis døv. Ettersom tiden gikk fikk hun også gjentatte urinveisinfeksjoner. I tillegg viste det seg at det var stort trykk i lungenen som gjorde at hjertet måtte pumpe mer, som i sin tur gjorde at hjertet ble større. På tross av sine feil og mangler hadde hun livsgnist som få av oss.

Vi har i denne perioden vært forberedt på at Elise kunne dø når som helst, uten helt å vite perspektivet, noe som gjorde hverdagen vanskelig for oss. Noen barn med denne sykdommen lever i bare minutter og timer, andre blir noen måneder og år, og noen få utvalgte får leve til de blir tenåringer. På tross av det som har skjedd prøver vi å være og tenke positivt i denne vanskelige situasjonen. Vi har prøvd etter beste evne å glede oss over at vi har fått anledning til å bli kjent med henne og har gjort det vi har kunnet for at hun skulle ha det så godt som overhodet mulig den tiden hun var her. Elise hadde det den siste tiden veldig vondt. Det var vondt og tungt for henne å puste og hun fikk konstant tilførsel av oksygen. Det var derfor veldig vondt for oss som foreldre å se henne ha det slik. Til slutt fikk hun morfin på drypp, som skulle hjelpe henne å slappe av. Hun sovnet stille og fredelig i mor og fars armer på sykehuset.

TIL VÅR KJÆRE LILLE DATTER OG LILLESØSTER

For oss er du en liten engel, og har alltid vært det. Du er uerstattelig, og vi vil savne deg for alltid. Å prøve å forstå hvorfor?, er å bruke krefter forgjeves. Noen svar vil vi allikevel aldri få.

Gjennom den korte tiden vi har fått isammen med deg, har vi lært så uendelig mye. Vår kjærlighet til deg er uendelig stor og har blomstret for hver dag som har gått, og gjør det fremdeles. Du vil alltid være i våre hjerter Elise. Vi elsker deg.

                                                                                              Mor, far og Kristoffer.

 TAKKETALE

Gjennom måneders kamp for Elises liv, er det mange som skal takkast for både stor innsats og ved å ha gitt oss oppmerksomhet.

Først og fremst takker vi den nærmeste familie for å ha stilt opp for oss dag som natt. Vi takker Ålgård Baptistmenighet for omsorg og gode tanker gjennom bønn. Alle sykepleierne og de fleste legene ved nyfødtavdelingen 3D og barneavdelingen 4D ved SIR, skal ha en stor takk for all hjelp, støtte, omsorg, forståelse, service, medmenneskelighet, og for god behandling av vår lille engel. En spesiell takk til overlege Bjørn på barneavdelingen, for å ha gitt Elise en verdig slutt på livet slik at hun ikke hadde det vondt de siste timene av livet sitt.

Vi takker Gjesdal kommune ved hjemmesykepleien, fysioterapeut, helsestasjon, koordinator for funksjonshemmede og trygdekontor for engasjement, hjelpsomhet og omsorg. Takk for hjelpsomhet også til Østerlide og Vestlandet kompetansesenter

Til slutt må vi takke venner og naboer, og ellers alle kjente og ukjente for at dere bryr dere og for å ha bedd for oss i denne vonde tiden. Dette har gitt oss styrke til å klare en tøff hverdag. Nå er vi klare for å begynne på en ny epoke i livene våre uten Elise, men med en god ballast i bagasjen. Aldri vil vi glemme Elise. Hun vil alltid være i våre hjerter og være en stor del av de personene vi har blitt.

Et dikt har festet seg hos oss og har betydd veldig mye for oss både før og etter Elises død:

 BARE ET LÅN

Vi låner dere to en stund

et barn jeg har, sa Gud.

Hold av henne mens hun er på jord,

og gråt når hun får bud

om reise hit til meg igjen.

Det kan ta tyve år,

seks eller syv, men til det skjer,

la henne få gode kår!

Hun bringer smil og glede med,

og blir hennes opphold kort,

så lever minnene om sol

og puster sorgen bort.

Hun kan ikke bli for godt,

på jord kan ingen bli,

men hun har litt å lære der

før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden

etter en lærer god,

og fremst blant kvinner og blant menn

der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet

til denne lille venn

og ikke hate meg når jeg

skal ta henne hjem igjen?

Jeg syntes jeg hørte dem si: ”skje

din vilje, Herre kjær!

Vi gleder oss til barnet ditt,

om sorgen den blir svær.

Vi gir henne ly og kjærlighet

den tid du, Herre vil,

og takker deg for lykken vår

så lenge den er til.

Og kaller englene på henne

før noen tenkte så,

skal vi stå rak i sorgens stund

og prøve å forstå”.

(ukjent forfatter,

oversatt fra engelsk)