TurRapporter 2009:

Me stata turen med buss frå torget Ål med stopp på Torpo og Gol. Det var ikkje den beste værmeldinga for Laurdagen. So då me kom til Valdres tok det til å regne. Men me starta turen opp frå Båtskaret sjøl om det var litt regn og vind. Men til lengre me kom oppover til verre vart det og på toppen var det snø. So matkvile vart kort, skodda låg tjukk so me hadde dårleg sikt ned, men det gikk bra for no fekk me vinden i ryggen. Vel nede ved Lappcampen gikk bussen vidare til Raubergstulen. Her venta ein god middag på uss, og det vart overnatting i gode rom.

Sundag starta me upp kl.9 for tur på Galhøpiggen med breførar over Styggebreen frå Raubergstulen. Me var heldig å fekk ein god førar som me hadde brukt før over Fanaråkbreen og Smørstadbreen. Nede på Raubergstulen var det sol men skodda låg nede på toppane. Frå Juvasshytta gikk turen inn til Styggebreen. Her er mykje stein. Det er permafrost her oppe. Over breen hadde me selar og tau på i tilfelle me skulle detta ned i sprekkar. Skodda låg tjukk heile tida opp til piggen, og det var nysnø ovanfor breen.
Etter ei matkvil inne på hytta på toppen, vart det ein vanskeleg tur frå toppen og ned til breen p.g.a.nysnø på stein og fjell. Det var ei dame som hadde reist utfor 2 dagar før og omkome so me fekk besjed av breføraren om å ta det med ro nedover. Alle 24 kom vel både opp og ned. På veg ned fekk me nokon lysare glimt i skodda. På veg heim til Hallingdal stoppa me for å eta middag på Lom.

Turleiar:Wigger Liahagen.

Se bilder fra turen.

 

Me kjøyrde til Bjørøyn der me sette bilane. So gikk me opp den gamle stølsvegen som gikk på Sirestølane. Me fylgde denne til me kom opp til Riddalsbu der me tok ei stig på 
høgre sida av Riddøla forbi dammen til det nye kraftverket som er under bygging. Turen var ein grei tur, men eg kunna tenkt meg at stigen var bedre merka. Etter ei matkvil på toppen med utsikt utover Rotneim og Grov gjekk turen ned greit.

Turleiar: Wigger Liahagen.

 

 

Turen starta med privatbilar frå Ål i fin sol. Me kjøyrde til Undredal, derifrå brukte me skjyssbåt til brygja nedafor Stigen. Båten måtte kjøyra mange turar for den tok med berre 6 stk. og me var 30 stk. Men det var greit for då vart me ikkje gåande i flokk. Turen opp tok ca.40 minutter for det var hengjande bratt med mange svingar og luftige partier. Oppe på Stigen fekk me orientering om garden og historia om den av nåværende eigar, som var ein amerikaner. Det var fleire gardar her oppe so me tok også turen opp til Øvre Stigen. Det hadde nok vore bra gardar med mange husmannsplassar ein gong i tida, men no var det buande folk berre på ein gard. 

Det var ein fin tur.

Se bilder fra turen.

Suksessen fra 2 år tilbake med feiring av 17. mai på Hardangerjølulen skulle i år kopieres. Denne gangen hadde vi bestilt husvære på Finsehytta med 2 overnattinger, 3-retters middager, frokost og lunchpakker. De fleste ankom fredag ettermiddag og rakk faktisk en tur i strålende vær til Appelsinhytta før middagen. 

Lørdag morgen blåste det noe, men været var ellers brukbart. Så turlaget rustet seg ut til en tur nordover fra Finse til Klemsbu som ligger på 1617 moh. Klemsbu eies av Finse 1222 og ble i sin tid satt opp for å ha et spektakulært sted å servere lunsj til hotellets prominente gjester. Nå er det helgeåpent der med drikke og vaffelservering. St.Pål ( 1695 moh. ) ligger like ved, og noen tok en tur opp dit før retur til Finse via Sanddalsvatnet, forbi kvistedelet mot Kyrjedøri sør på vannet. Derfra sørover på østsida av høyde 1533 og ned mot sørvest mellom Jomfrunuten og Kvannjolnuten og til stasjonen. Fin runde på ca 15 km.

For 17. mai var ikke værutsiktene de beste, men spåmennene tok heldigvis feil denne gang. Vi la ut mot Jøkulen i lettskyet, pent vær, litt mindre vind enn forrige dagen og med flagg på sekken. Hardangerjøkulen er den sjette største isbreen på Norges fastland, ligger i Eidfjord og Ulvik kommuner i Hordaland og arealet er cirka 73 km². Det høyeste punktet på breen er 1 863 moh. Ovenfor Appelsinhytta hadde det kommet noe nysnø på natten som gjorde at klisterskiene "satt som spikret" i oppoverbakkene. Ved Jøkulhytta der sermonien skulle forgå, fikk turlaget servert spekemat, øl og dram som Liv og Rune hadde med seg i sekken opp. Guri hadde "bakt" rullekake som ble servert med krem. Etter andakten fortsatte noen videre opp på høyeste brepunktet, gjorde en runde på breen og kom ned igjen i vestre enden på Finsevann. Og været ble bare finere og finere utover dagen.

Hvorvidt vi greide å kopiere suksessen fra 2 år tilbake er det vanskelig å si, men alle så ut til å være fornøyde da vi gikk på toget den ettermiddagen.

Guri ( Turleder )                                Stein ( assisterende turleder )

Se bilder fra turen.   

 

Dette var ein fellestur av Ål Turlag, Ål Historielag og ”Ni på tøpp i Tørpo”

Turleiar Halvard Sand melde forfall, og Eilev Hefte overtok.

Turen starta frå Lyabrua i Opheim med fyrste stopp på utsynshaugen ved Gråbeinhaugan. Her såg me på utsynet over Opheim, og dei som hadde med kaffi, tok den her. Det var over 50 stk som var med. Fyrste etappe gjekk til øvre Guttormplassen. Det er ingen synleg stig, så me har merka den rettaste og mest laglege vegen. Øvre Guttormplassen er vel den mest karrige buplassen ein kan tenke seg, og TV serien ”der ingen kunne tru at nokon kunne bu” høver bra. Merker etter busetnad er ei liten stugutomt  med kjellar og eldstad. Steinrøyser viser at det er rydda jord til små åkerlappar. Vassolda hadde dei innved fjellveggen, der det står ei stor gran med store knudrer på. Den er 3.6 m i om- krets. Frå Guttormplassen var heller ikkje stigen synleg før me kom til ei stor steinurd. Merkeleg nok var stigen gjennom urda, og vidare fram til husmannsplassen Branden  godt synleg. Det er utruleg at dei hadde funne ei lei der det var ganske greit å koma fram. Branden har vore ein relativt stor husmannsplass. Her er hustufter etter fleire hus, og mange steinrøyser på nedsida av dyrkingsstykka. Like på nedsida av denne plassen går lysløypa til Torpomoen, og me fylgde denne og fann bilane våre. Dette var ein tur i fint vårvær, kanskje i tøffaste laget når det gjaldt framkommelegheit, men det høyrdes ut som alle var fornøgd.

Det var annonsert at turen også skulle gå til Juven. Dette vart for langt, så den må utstå til seinare som ein eigen kveldstur.

          Eilev.  

Se bilder fra turen.

Også i år måtte vi gjøre noe justering på denne turen, denne gang på grunn av sviktende skiføre utenfor preparert trasè og dårlig is over Versjøen. Vi startet fra parkeringen på Nystølen kl. 11 i fint vær, godt og varmt, men litt disig. Tok en kort pause på Grytingkrysset før vi startet oppstigningen til Versjøen. Versjøen lot seg ikke krysse over på ski der vi hadde tenkt, et par av oss ble til og med ubehagelig våte på dette kryssingsforsøket. Så nistepakken ble spist på Driftehytta som ligger ved den preparerte trasèen på østsiden av Versjøen. Eilev H. fortalte noen artige historier fra gamledager om livet i dette området. Det lot seg ikke gjøre å gå rundt til Reinsbotn da snølaget ikke var bærende utenfor kjørt trasè. Turen tilbake gikk i et svært sugende klisterføre, det sildret og rant på alle kanter og snøen rant bokstavelig talt bort. Så dette var nok siste mulighet for skitur fra Opheimsåsen denne vinteren. Vi var 7 stykker som tross alt hadde en fin tur denne vårsøndagen.

Stein Maarud

Se bilder fra turen

 

Sundag 22 mars var det skitur frå Bergsjøstølen til Skrindohaugen
Det var meininga at denne turen skulle gå til Åsetno men p.g.a.været gikk me ned 
ved Skrindohaugen.

Me starta frå torget Ål i fint sol og fin sikt. Maxitaxi kjøyrde opp til Bergsjøstølen
der me spente skia på og la i veg innover.


Det var gode spor og fint føre so det gikk bra innover. Sola titta og fram av og til.
Me tok ein stopp på kiosken has Hermund Dokk for han har so gode vaffelar.

Då me stara derifrå var sola borte men føret var bra. Men etter ein matkvil på eit hovda
i nærheiten av Kråkhamar vart været dårlegar med vind og snøbyger. Me ringde då etter taxi 
på ein plass med noko kortare veg enn til Åsetno.

Wigger Liahagen.

Se bilder fra turen