Principal ] Acer platanoides ] Acer pseudoplatanus ] Aesculus hippocastanum ] Alnus glutinosa ] Betula pendula ] Alnus incana ] Betula pubescens ] Carpinus betulus ] Cercidiphyllum japonicum ] Corylus avellana ] Fagus sylvatica ] Fagus sylvatica -Atropunicea ] Fraxinus excelsior ] Juglans spp. ] Malus spp. ] Populus nigra - Italica- ] Populus tremula ] Populus trichocarpa ] [ Prunus avium ] Prunus padus ] Pyrus communis ] Querqus petraea ] Querqus robur ] Querqus rubra ] Salix alba spp. ] Salix caprea ] Sorbus aucuparia ] Sorbus intermedia ] Tilia cordata ] Tilia platyphyllos ] Tilia x vulgaris ] Ulmus glabra ] Ulmus minor ] Abies concolor ] Larix spp. ] Picea abies ] Picea omorika ] Pinus cembra ] Pinus sylvestris ] Taxus x hybrid ] Tsuga canadensis ]

 

Prunus avium

 

Søtkirsebær eller fuglekirsebær, i Norge vanligvis (feilaktig) kalt morell, Prunus avium, vokser vill i Vest-Asia og Europa, i Norge langs kysten til Nord-Trøndelag. Gammel kulturplante; i Norge dyrket fra midten av 1700-tallet. Både tre og blad er større enn hos surkirsebær. Blad hengende, grovtaggede med spredt håret underside, 1–2 kjertler på bladstilken. Blomster 1–5 sammen på dverggren uten løvblad. Frukt både hos villformer og dyrkede sorter varierende med hensyn til fasthet og farge (gule, røde, brune, svarte og overganger), men større hos de dyrkede. Søtkirsebær er den av våre frukttrearter som tåler minst frost over jorden, og dyrkingen er derfor særlig utbredt der normaltemperaturen om vinteren er omkring 0 °C. I Norge dyrkes mest søtkirsebær i indre Hardanger. Blomstrer tidlig, derfor utsatt for frostskade i blomsten. Treet kan bli stort og gammelt. Søtkirsebær er selvsteril og formeres ved poding. Det brukes mest frøformert grunnstamme av samme art (som også brukes til surkirsebær og hybridkirsebær); vegetativt formerte grunnstammetyper finnes også. Søtkirsebær har en mild og søt smak som gjør dem ettertraktet som spisefrukt. De inneholder ca. 10 mg vitamin C, 173 mg kalium, 86 % vann og 207 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Bilde: Konrad Lackerbeck

 

Kilde: Store Norske Leksikon