Sønderjylland - et grenseområde i Norden.
Det er dansk aften 29. april 1993 og en smukk sommertemperatur på Røde Kro like nord for Aabenraa (Aabenrade) . På øret surrer "Die Abendsprograms Welle Nord". Süsse Musik klingelt: "Die schönste in meine Welt ist die schwarze Barbara. Sie hat ein purpurrote Mund und klare blauen Augen. Das ist meine schönste Barbara".
Nåja…
Litt om reisen så langt, som har vært interessant og fylt av kultur og historie.
Overnattet hos Edit og Henry Bardal på Sognsvann i Oslo hvor vi kommer sent søndag kveld. Det måtte bli slik fordi Dag ville ta en avstikker til Rendalen og Solør. Han var lærer på realskolen i Rendalen og da besøkte vil sjølsagt dalens store sønn - Jacob Breda Bull.
Frisket opp gamle skolekunnskaper gjennom fortellingene om 'Ulveslaget" og "Vesleblakken". Deretter fulgte befaring av diverse storgårder bl.a. innspillingene til den norske filmen om "Bakom synger skogene" og en impulshandling til Trangen sør for Elverum. I dette grenseområdet den 25. april i 1808 (på dagen i dag!) var det en dramatisk trefning mellom norske og svenske soldater. General Rytter utøvet heroisk dåd og mange mennesker falt her. Grunnet sein vår var det umulig å begrave soldatene og de døde ble derfor lagt på kirkegården i massegraver og siden påkastet jord. Dette førte til en forhøyning i terrenget på kirkegården (sic!).
Nasjonalromantisk sus som Dag er en mester til å formidle med ord, vendinger og geberder. Tydelig at han hadde større sans for dette burleske enn hauglegginga (i strid med norsk lov!) av den sjølopptatte Jacob Breda Bull. Han var en jævla kjeltring i følge Dag. Stormannsgal!!!
Vesleblakken.
Deretter dro vi til Kirkenær hvor det omkring 1840-årene var en tragisk kirkebrann med 110 døde. Glomma gravde seg inn på kirkegården under en voldsom vårflom noen tiår seinere slik at pårørende fant sine flytende i elva.
Forståelig var Dag ganske sliten etter å ha kjørt hele dagen og ved Gjelleråsen tok jeg roret. Jeg taklet Sinsenkrysset og Store Ring og fant avkjøringen til Sognsvann.
Tidlig neste morgen kjørte vi til Larvik og ankom Fredrikshavn ca. kl. 1400. På havna pratet vi med en danske som røkte noen kjempedigre sigarer og virket svært "gemütlich". Kunne det være en bibliotekar? Jeg hadde en følelse av at han ville vi møte seinere på vår ferd.
Reisen over mot vestkysten var het og varm. Kjørte like forbi Blockhus og stoppet i Nykøbing Mors for å fotografere huset hvor vår forfatterhelt Aksel Sandemose ble født. En av flere kuriosa som er gull verdt for en bibliotekar. Dag mente det skulle være lett å finne en veikro. I alle fall var det slik da han var her i 1967! Slik var det altså ikke i 1993 - spesielt så langt nord hvor trafikken er begrenset. Jeg vitset litt med at dronning Margrethe befalte at det skulle bygges veikroer for hver 4. mil for å sikre veifarende mot røvere, men det var i trettenoghalvtredsene etter at en dansk konge hadde blitt tatt av dage i en utløe.
Vi måtte bite i det sure eplet og leie oss inn på Gamle Skive Hotell med adresse Søndre Boulevard. Dag spanderte oppholdet og på kvelden tok vi vår første Gull-Tuborg. Både kokken og servitrisen ble foreviget (sic!). Viktig at vi fant "Pinen" og "Plagen" som var krosteder på hver siden av Limfjorden, slik Sandemose forteller om.
Torsdag 27. april var første arbeidsdag med besøk på Skive Bibliotek og Holstebro Bibliotek. Sistnevnte et fantastisk bibliotek og en hyggelig biblioteksjef som brukte rett så mye tid på oss.
|
Overnattet på Schakenborg Slott i Møgeltønder og dette ble en hyggelig overraskelse som kostet langt mindre enn hotelloppholdet, og førte mine tanker til fordums grever och baroner. Slott med vollgraver og park i engelsk stil. |
|
Vedlikeholdt og drevet slik at vanlige død kan oppleve dette. Vi lå i anekset og spaserte over brolegningen til et herskapelig spisested med elephantøl og en snaps på rommet før leggetid.
Menyen var som følger: Hjemmerøget laks, filerte minibakte poteter med årets salat til (april!), Sikker og utmerket servering i følge Dag - isvann ubedt og varme-våte tøyduker til slutt.
Joda…
Så sent som 1. april i år ble stedet overtatt av nestyngste danske kronprins, og verten var adlet til en slags baron. Litt fjernt for oss nordmenn med all mulig reminissenser av gammel adel. Norge lå alt for langt unna København og kongens utsendte skattefuter ble tatt av dage når de ble for plagsomme hjemme på bjerget.
Bønder hadde nok strengere kår her nede og ble klippet til skinnet. De hadde i alle fall ingen fjell å rømme til ute på dette pannekakelandet. Det er jo utrolig flatt her. Vi oppdaget til vår forskrekkelse at kartet viste en viss stigning til 93 m.o. havet.
Tidligere på dagen var vi innom to helt fantastiske steder - middelalderbyene Riebe og Tønder. Begge steder må oppleves og hit skal vi dra tilbake engang. Arkitektur og byregulering som er typisk renessanse. Smale gater hvor kun en bil kan kjøre, og hus fra 1630-årene står i rekke og rad.
I går til Aabenraa og etablering i Røde Kro. Var innom Aabenraa Bibliotek og intervjuet AmtsekretærJens Ole Juule. Her ligger vi i et grenseområde hvor det snakkes både dansk og tysk i samme åndedrag. Artig, men vanskelig å forstå dialekten.
Fortsettelse i morgen 29. april.
Regionalzug nach Flensburg kl. 0932. Fortsatt samme fine sommerværet, men litt kaldere østpå enn mot vest.
Passerte flere "grenser" mot Flensburg.
Historiske minnesmerker står i kø. Siste grenseregulering i 1920 ved folkeavstemning, men før den tid tysk område helt nord til Riebe (Kongeåen). I vikingetiden og helt opp til 1600-tallet var Sleswig-Holstein dansk grevskap og det ble faktisk bygget en "kinesisk mur" kallt Danevirk her. Denne gikk tvers over landet fra Nord See til Oster See. Her var de dramatiske kamper mellom dansker og tyskere (prøysere) i 1864. Kjent er kampene ved Dybøl Mølle. Det var storpolitikk som gikk for seg her, satt i regi av sjølveste Bismarck.
Et utrolig spennende grenseområde.
Dansk Centralbibliotek for Sydslesvig Norderstr. 59, D-24939 Flensburg Postbox 528, DK-6330 Padborg Tlf. 0461 86 97-0, Fax. 0461 86 97 222 Tlf. 0049 46 18 69 70, Fax. 0049 46 18 69 72 22 e-mail: dcb@dcbib.dk
Ankom "Det danske Centralbiblioteket" hvor vi ble hjertelig mottatt. Overbibliotekar Jørgen Hamre orienterte og viste rundt. Godt dansk humør, røkende sin pipe og en god forteller. Her ligger altså et kjempedigert kulturhus for dansker og tyskere i delstaten Sleswig-Holstein. I området finnes en rekke danske skoler og et stort gymnasium med 800 elever (danske!). Det er også populært for tyskere her og mange lærer seg dansk som andrespråk. Næringslivet har behov for folk som kan språk. Dette er nødvendig innen EF. I løpet av samtalen ble det bl.a. nevnt at vi kunne tenke oss å se studiesamlingen/arkivet og Hamre kontaktet sin biblioteklektor Johan Runge. Da han nevnte at Runge kom ned på en betingelse - det måtte være et askebeger der - ante jeg noe. Hvem andre kom inn enn den sigarrøkende danske fra ferjekaia i Larvik. Antydninger til løssluppen humor, og "var det dere som kjørte så langsomt nedover Vestfold!. Han hadde nemlig kjørt bak oss og Dag holdt fartsgrensa.
Nuvel og takk for alt…
Det ble en meget vellykket dag og vi avsluttet med gågata (kjempelang) og middag i Norderstrasse. Tysk svinestek med salat - Flensburger pils og en iskald snaps. Totalt DK kr. 110,-.
Startet i gågata i Aabenraa hvor Dag handlet skjorte til svigersønn med meg som prøvekanin. Deretter
gikk veien ned til "Det tyske Centralbibliotek for Sønderjylland". Dette motsvarer det danske i Flensburg. En meget interessant observasjon av kulturforskjeller som er helt forskjellig fra norske folkebibliotek. Vi ble mottatt av "die Sekretärin des Leiter". "Ein hübsches Mädchen" med splitt i kjolen - så mye at Dag insisterte på å foreta nok en entre. Flott bibliotek med plenty av CD'er, lydkassetter, bøker, tidsskrifter, kunst og arrangementer. Vi ble invitert inn til overbibliotekar Petersens kontor (enormt i forhold til munkecellen min i Levanger) og traktert med forfriskninger. Kl. 1100 sherry av fineste sort tatt rett ut av et velfyllt kontor-barskapet. Dag kjørte og måtte avstå, men jeg skålte med herrn Petersen.
Der Deutsche Centralbücherei in Abenrade.
Etter besøket i det tyske Centralbibliotek dro vi nedover mot grensen igjen. Var innom Tinglev (Tingleff) hvor den største "Minderheit" tyskere lever i Danmark. Kjørte over grensen ved Rens (Renz) og fulgte en vei som løp parallelt med grensen gjennom små bygdesentra - Süderlügum, Branderup, Klixbüll - med endestasjon Niebüll som ligger i Nordfriesland.
Det var interessant å observere hvordan dansker og tyskere praktiserer tollkontroll. Når du kommer fra DK blir du stoppet av danske betjenter og vice verca. Ingen formell eksaminasjon, men kun "Blick auf dem Pass". God reise! Ingen spørsmål og slettes ikke mulig å få stempel i passet!! En vesentlig forskjell var allikevel at tyske betjenter var bevepnet og visstnok satt bak skuddsikkert glass. Området var typisk dansk og det finnes danske skoler helt ned mot Eideren.
Forbundsstaten heter egentlig Schleswig Holstein, men danskene kaller Sønder-Jylland faktisk Nord-Schleswig helt opp til Riebe (Ripen) og Christianfeld. Dette har gitt seg mange problematiske utslag innen den historiske virkelighet. I det 20. å.h. kan nevnes 1. og 2. verdenskrig hvor mange dansker ble nødt til å trekke i tysk uniform. Ettermiddagen og tilbaketuren ble på tysk side anvendt til å besøke kirkegårdene hvor det er reist minnebautaer/-tavler på egne krigskirkegårder.
Sjøl om hendingene og enkeltindividenes tragedier går tilbake til midten av 1800-tallet, blir dette grenseområdet brukt som et "Modellfall der Gränzen". Overbibliotekar Jørgen Hamre var slettes ikke begeistret for dette som danske bosatt i Tyskland, mens "Leiter des deutschen Centralbücherei" i Abenradeunderstreket mer forsoning (min tolkning).
Første mai reiste vi fra Røde Kro og i retning Fynhavet. Målet var å kjøre tvers over Fyn til Dags gode venn forfatteren Ragnar Kvam. Nydelig norsk sommervær (dansk forår!). Første stopp Dybøl Mølle som ligger ved byen Sønderborg. Havområdene er fjordarm av "Flensburger Förde". Her var vi på virkelig dansk historisk nasjonalgrunn. Akkurat her ble det kjempet drabelig mot tysk overmakt bl. a. i 1864. Møllen var et forsvarsverk og er bygget opp igjen praktfullt med museum, statuer, kanoner og danske flagg. Så nært kommer danskene vår egen Eidsvollsforsamling og grunnloven av 17. maj 1814.
Deretter Augustenborg Slott (nå brukt som psyk. Sykehus) som ligger i småbyen med samme navn. Beliggende i smukke omgivelser. Vi ble virkelig begeistret - så mye at vi snudde, kjørte tilbake etter at plass på ferja fra halvøya Als til vestkysten av Fyn var sikret.
Augustenborg Slott ble bygget av Hertug Fredrik Christian over en rekke år fra midten av 1700-tallet. Han spilte en viktig rolle under Napoleonskrigene og var bl.a. tiltenkt som konge i Sverige/Norge, men døde plutselig.
På ferjeturen hadde vi en "språklig" komplisert opplevelse. En gruppe mennesker satt og skravlet noe aldeles forferdelig. Klaubatermannen kunne ikke geberdet seg verre. En blanding av skånsk, fynsk og tysk. Sjøl i sterkeste konsentrasjon var det ikke mulig å skjønne et ord. Det svenske innslaget i aksenten brakte oss over i neste tema, som er beretningen om Elvira Madigan og oberst Sixten Sparre. Greven som ble forelsket i linedanserinnen Elvira og hvor begge tok sitt liv under dramatiske omstendigheter i skogsområdene ute ved Tåsinge. En øy utenfor Svendborg, nå forbundet med bro. Etter noe detektivarbeid fant vi fram til Lundby kirkegård hvor gravstedet var vedlikeholdt og pyntet med friske blomster. Over disse bredte grenene fra en 400 år gammel eik, og bilder fra en sentimental svensk film og musikken fra Mozarts "Air" gjorde sitt til opplevelsen…
ELVIRA MADIGAN "Sorgliga saker hände än i våran dar minsan. :/Sorgligast er dog denna den om en fröken Madigan:/" Vakker var hon som en engel, ögon blå och kinder röd. :/Smört om livet som en stengel, men hon fikk en grymmer död.:/ När hon dansade på lina likt en liten lärka glad. :/Hördes bifaldsropen vina ifrån fylda bänkers rad:/ Så kom greve löjtnant Sparre, vakker var han, ut av börd, :/Ögon lyste hjärtat darra og hans kärleksbön blev hörd.:/ Grev Sparre han var gifter, barn och maka hadde han. :/Och från dessa då han rymde med Elvira Madigan.:/ Så till Danmark styrdes färden, men det tog ett sorgligt slut. :/Ty långt ut i vida värden längsta de att slå sig ut.:/ Det tog slut på deras pengar, ingenting att leva av. :/För att undgå ödets stränga, taga de i ro sin grav.:/ Så pistolen greven lade, i sin hand og sikte tog. :/Skottet träffa Elviras hjärta, knapt hon andas förr'n hon dog.:/ Akk hör ni, ni ungdomsglada, som så sällan ser er för. :/Att ni ei i blod får bada. Och en gång förrän ni dör.:/ |
Folk valfarter hit ned kunne kirketjeneren fortelle.
Vi brøt en kvist av eiketreet og gikk stille ut gjennom kirkeport av smijern.
Dro fra Tåsinge via Odense og Bogenese til en gammel prestegård i Vesterby. Her bor en gammel bekjent av Skogheims. Ekteparet Kela og Ragnar Kvam.
Hvilket sted!
Prestegården hadde de kjøpt for ca. 20 år tilbake og da kunne de velge blant herskaplige eiendommer. Antall prester ble redusert og staten la disse eiendommene ut på salg. De slo til og kjøpte for en billig penge. Fikk digert hus med park og tilliggende herligheter. Her lever de i romslige, men under enkle forhold. Ragnar minte meg om den rorrøne guden Mime. Han som vokter over all kunnskapen i verden. Kela var et alle tiders søtt menneske som elsket og beundret sin Gunnar. Hun er jøde, professor i teatervitenskap og foreleste i Køben. Hadde en behagelig arbeidsuke fra tirsdags formiddag og kom tilbake med intercitytoget fredagskvelden.
Gunnar hadde sine kontorer overalt og huset var overfyllt av bøker, papirer og aviser. Hadde gjennom et langt liv skrevet og oversatt en rekke bøker. Hans spesielle interesse var jødenes historie og stilling i går og i dag. Og hvilke kunnskaper og perspektiver! Et bilde fra samtalen mellom Dag og Gunnar. "Jeg holder Lessing som den største av alle; Dag! Spesielt "Nathan der Weise"; hvor han forkynner religiøs toleranse : jøden, muhamedaneren og den kristne kan være like gode, det er ikke dogmerne, men hjertelaget, humaniteten, det kommer an på.
Hans religiøsitet var ekte, men helt udogmatisk, og hans polemiske vidd og talent ramte til flere sider. De ortodokse kalte ham ugudelig, og for fritænkerne var han ikke radikal nok ; selv har han karakterisert sitt væsen og sin gærning i et berømt ord: "Hvis Gud i sin højre hånd holdt sandheten og i sin vænstre den levende stræben efter sandheten -selv om det skulde være med den tilføydelse ; at jeg evig og altid kom til at tage feil - og han sagde til mig : vælg! : da ville jeg i ydmykhed gribe fat i hans vænstre hånd og sige: Fader, giv mig denne her. Den rene sandhed er jo kun for dig alene".
SKÅL!
Min konklusjon er: Kunnskap avtvinger respekt. Jeg har ennu meget at lære!
Søndag 2. mai er vår første hviledag slik Herren Vår Fader engang befalte det. Hvil Eder! Det er fortjent enten man er agnostiker eller katolikk. Dagen går til "smalltalks" i parken, lesing i skyggen av gamle trær. Et nakent akasietre med grener som streber mot en koboltblå himmel, 30 alen høye pæretrær og eiketrær, bøk, epler og moreller i - "edens have". I full blomstring.
Mandag grytidlig morgen gjør vi oss klar til å dra inn til København. Planen er å kjøre inn til Bogense, ta buss til Odense og deretter tog til Køben. Vekker Dag kl. 0630 i grålysningen mens svarttrosen spiller opp som solist støttet av et utall "korister". Meiser og finker i yr vårglede. Dette er berusende for en trønder!
Ragnar kommer på trappa og ønsker god tur; " Jeg måtte opp fordi det var slik skjønn dansemusikk på radioen". Gamle romantiske gubben! "Jeg er jo så glad i å danse!", føyer han til med et smil.
Reisen over Storebelt ga tid og rom for avislesing og refleksjon om dette og hint. Avisene preges av den forestående EF-avstemningen 18. mai. Ja eller nei til Unionen. Gode kronikker og lange leserinnlegg preger avisene (Jyllandsposten, Politiken, Berlinske Tidende og Informationen), som for øvrig imponerer med andre informative artikler(forskjellig fra den norske boulevard-presse).
"Et nej den 18. maj vil svare til at gå over en trafikeret motorvej med bind for øjnene midt i myldretiden".
eller
"Denne gangen vil danskerne stemme efter frikadellernes størrelse - ikke efter deres inderstehjerte og selvstendighed".
Langt mer agressive i sin EF-argumentasjon virker Venstres Ungdomsparti som med skattebetalernes penger markedsfører kondomer påtrykt "et sikkert ja".
Hvilken lødig humor!
En virkelig god artikkel om nasjonalisme innenfor EF-unionen med utgangspunkt i George Orwells essay fra 1945 "Notes on Nationalism".
Køben er kald og skitten. Travet gjennom gågatene og endte opp i Fiolstrædet, hvor den tetteste konsentrasjon av antikvariater ligger. Mekka for bibliofile forfattere og bibliotekarer. Resten av dagen ble brukt i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, hvor vi fikk en grundig innføring i prinsippene og arkivenes omfang. Interessant bakgrunn i de danske kommunistene Arne Munch Petersen og Aksel Larsen. Etter omvetingene i Sovjetunionen har arkivet fått adgang til store mengder ukjent materiale, anslått til ca. 14.ooo mikrofilmer. Dette vil kaste nytt lys over kommunistpartienes rolle så vel i Danmark som Sverige og Norge. Fra et arkiv- og bibliotekarsynspunkt kan det virke som et Sisyfosarbeid, men som vår venn sa; "Jeg er rimelig fortrøstningsfuld!".
Tirsdag fulgte vi E 20 over Fyn og Lillebælt mot Hjørring. Som kjent er Danmark et lille land med svært mye geografi. Veiene er rene "science fiction" i forhold til her hjemme og går i kryss og tvers. Man kan lett gå sig vild.
Dag kjørte imponerende og jeg leste kart etter beste evne. Vi var ikke alltid helt enig, men hadde en felles forståelse av veiskiltenes anvisninger, etter å ha tenkt oss om.
"Det er menneskelig å feile
og når skylden legges på andre
er det snakk om politikk".
Gikk det galt, var det alltid mulig å kjøre tilbake. Overnattet i Hjørring Kro og betalte kr.350,- for enkeltrom med morgenmat. Handlet lekkerbiskner i gågata (her var vi mange ganger da vi bodde i Kristiansand S tidlig på 70-tallet). Et gjennsyn med ostmanden i ostebutikken med sin Gammel-Ole!
Onsdag på vei hjem og ferje fra Hirtshals. Kvittet oss med de siste danske mønter i bytte mot rundstykker, nitratpølse, marmelade og søte bakverk. Fire timer til Kristiansand som ble tilbrakt ved lunchbordet (kr. 85,- med uhemmet spising av fisk, blåskjell, laks, ål, reker m.m.).
Skålte i mineralvann over det faktum at både meg og Dag reiste som pensjonister (sic!).
Overnattet i Arendalsområdet hos multikunstneren Finn Strømsted.
Neste dag til Bjarne og Hanna Kvannmo. Småpratet over kaffekoppen, rundstykker og 4 tiloversblevne kromkaker. Stor gjestfrihet tross tidlig dag med Hanna i tøfler og morgenkåpe.
Mer bilkjøring langs sørlandskysten til Porsgrunn opp Numedalen over høyfjellet og ut på Helgøya, hvor Dags gamle venn Olav Alsvik residerte.
Fredag sterk hjemlengsel!
Fredags kveld kl. 1915 "home sweet home".
Vi har vært på veiene i 11 dager og er fortsatt hele og fine.
Solvente sogar!!
Ikke forgjeldet og flyktende fra kreditorer lik vår felles omtalte helt fra Nykøbing Mors - Aksel Sandemose - Pengene forslo ikke mer enn en skredder i helvede, kan man sige om ham.
Dagens Visakort ville vært døden for denne eminente forfatteren og kvinnebedåreren.
Reisen har vært spesiell og overaskende nettopp fordi vi valgte ett originalt utgangspunkt. Vesteuropeiske mennesker av i dag reiser "bevisstløse" verden over og legger ikke merke til noen ting, hevder Dag med et tydelig kroppsspråk. Vårt utgangspunkt var et annet.
Takk skal du ha, Dag!
|
|
"I går kveld kom eg til denne vesle byen (Levanger). Når du er ute og reiser, er det ikkje mange ting som gjer deg meir spent enn når du kjører aleine gjennom eit ukjent landskap i kveldinga og både hest og kjørekar er temmeleg trøtte…" Samuel Laing/Journal of a Residence in Norway…" London 1851. |
********
Litteratur og kilder:
Elvira Madigan og Sixten Sparre - som samtiden opfattede dem. Af Henrik M. Jansen. Forlaget Misteltenen i-s. Svendborg 1987.
Filmen om Elvira Madigan. Regi og manus: Bo Widerberg. Sverige 1967. Musikk: Mozart. Medv.: Thommy Berggren, Pia Degermark, Lennart Malmer m.fl.
Dr. J. Runge: Historischer Abriss 1864 - 1978. Udg. Af Sydslesvigsk Forening i Flensburg.
Johan Runge: Die dänische Minderheit in Südschleswig.
G. E. Lessing: Nathan der Weise. Swan c.1993.
Espen Haavaardsholm: Mannen fra Jante. Et portrett av Aksel Sandemose. Gyldendal 1988.
Vor by igåridagimorgen (Holstebro). Odin Teaters Forlag 1989.
Schlüsselburg/Hoffmann: Flensburg. Sachbuchverlag Karin Mader 1989.
*****
Levanger: 1993-05-05 Sveinung Havik