Naxos , Akropolis
og "the public prison of Athens" (desmoterion), der Sokrates tømte
giftbegeret i 399 før vår tid.
"Spel opp no,
spelemann , på din bouzouki.
Spel så eg gløymer
mine sår.
Spel opp no, spelemann, på din bouzouki.
Og la oss minnast farne år."
Mikis Theodorakis's kjærlighetssang til bouzoukien.
Grekernes ord
Fugler fra munnen er
grekernes ord:
lette av himmelrom, tunge av
jord.
Sky , hav, blå
himmel: hvor dypt de fortås
som sinnefo, thálassa, ble oranós!
Måken er gláros:
det klinger så riktig
bølgebeslektet og lysgjennomsiktig!
Ilios, sol, har de
brennende i-er
Skyggen , skiá, er den mørke månegudinne.
Sval av vokaler er
ánemos, vinden.
Bløtt glir selíni som månegudinnen.
Ord hvor de blåeste
fjernheter nås:
Over deg: ástra, og bak dem: theós.
Ord fra en urgrunn:
beskytt oss, bevar oss,
sínnefo, thálassa, ánemos, gláros!
André Bjerke
Greske bilder.
"Det er alltid spennande å komme til eit land ein lenge har ønskt å sjå. Når landet heiter Hellas, er det på same tid eit velkjent land. Mykje av det ein skal møte, veit ein om, og har laga seg tydelege bilde av. Drikken står ferdig iskjenkt og ventar, og det og det veit ein at han skal vere blanda av . Den naturen. Det lyset. Havet, det vinmørke. Alle de minnerike stadene. Likevel er ein spent på korleis drikken skal smake . Korleis var det han sa , den unge mannen hos Olav Duun som var fødd blind, og som til slutt fekk synet sitt. - Eg tenkte ikkje det var slik det var, sa han om alt han såg, og til kona si : Eg tenkte ikkje det var slik du var. Slik eg tenkte det var... Første gongen eg går opp til Akropolis... Det er så mange som har komme for å sjå dette landet; og svært taleføre folk har funnets blant dei, folk som har fortalt all verda, i ekstatiske ordelag, om korleis det var å vere her. The isles of Greece, the isles of Greece! Finst det noko anna land på jord som har fått så mange lovsangar?"
H.M. Vesaas "Glad
for eg møtte deg"
i Syn og Segn 1961.
Jeg kysset to røde
lepper
og min munn ble rød.
Jeg tørket mine røde
lepper
og duken ble rød.
Jeg vasket duken i elven
og duken farvet elven rød.
Bredden ble rød.
Og elven gikk mot havet
og sjøen ble rød.
Ørnen stupte ned for
å drikke
og vingen ble rød.
Og ørnen fløy
mot månen
og månen ble rød.
Vårt greske reisebrev.
Etter uker ute på
øyene i Cykladene - Hellas har 1.425 øyer - med bading, eting,
drikking og mange vakre og lange vandringsturer spesielt på Naxos og Amorgos
(Husk å klatre opp til Panagia Chosoviotissa, et kloster som balanserer
på en klippe 300 meter over havet.)drar vi inn til hovedstaden Athen for
noen dager. Her er det fortsatt full aktivitet og det er som å bevege
seg på en anleggsplass. Hellas var godt i gang med å vise seg fram
som OL-nasjon. Vår utmerkede sjåfør, som er både hyggelig
og prater godt engelsk, kjører store deler langs ny firefelts motorvei,
som han var veldig stolt av. For det er sikkert at grekerne er født med
en olympiaring i hvert øre - like sikkert som vi nordmenn er født
med ski på beina. Og anledningen er stor. OL har jo tross alt med disse
lekene kommet hjem igjen (Ol-stadion fra 1896 har vi sett flere ganger)- til
en nasjon som med sin historie har mer å vise til enn de fleste land.
Både hva gjelder guder og gamle byggverk. Det
er begrenset hva man rekker over, men vi prioriterer restaurantbesøk
i Plaka hos Sholarhio ouzeri kouklis, som ble helt spesielt og anbefales varmt.
Et særpreget spisested med gresk stemning og kjaka fullt av folk i begge
etasjer. Deretter vandring i basarene og et tilfeldig besøk innom en
greskortodoks messe tidlig søndagformiddag før hjemreisen. Den
smale vei til Akropolis førte oss på ville veier, men vi kom da
frem og ned igjen. Det var vakker utsikt over byen, selv om vi sto i en steinhaug.
Overalt var det stillaser og pågående restaureringsarbeid. Vakrest
var synet av Akropolis fra hotellterassen.
Det skjer alltid noe i en by
med 4 mill. mennesker. Fredagskvelden opplevde vi et fenomenalt fyrverkeri -
ikke til ære for oss - men avslutningen av valgkampen til EU-parlamentet.
Hellas er medlem av EU siden 1981 og grekerne har droppet sine drakmer og betaler
hverandre med euro. Lørdagskvelden var det tuting nede på avenuen
og vifting med det greske flagget, og det var helt naturlig. Hellas spilte innledende
fotballkamp i VM mot Portugal og vant 2-0. Jeg sier ikke mer for de vant jo
til slutt og ble innlemmet i den greske gudeverden! Like nedenfor og etter en
fin spasertur med innlagt drikkepause ligger gamlebyen. Her bodde det ca. 15.000
mennesker allerede 400 år f.Kr. Dette var et utrolig spennende sted å
undersøke. Fra agoraen,
dvs. torget som var midtpunktet for handelslivet og det politiske liv, kunne
vi se de fantastiske bygningene som sto der. Et svært varehus (Stoa of
Attalos, mid 2nd century B.C., reconstruction in early 1950), som opprinnelig
hadde 48 spesialforretninger, tempeler, kulturhus, kirker, teater, bad og 2
- to - bibliotek( Library of Hadrian and Library of Pantainos). Langs veien
nordvestover i retning Pireus ligger fengselet (Desmoterion) hvor Sokrates satt
før han tømte giftskålen (399 B.C.). Detaljer finner du
i Platons "Faidon"! Men tilbake til biblioteket i Pantainos. Var det
ikke salige Sigrid Undset som skrev følgende: "Ti sed og skik forandres
meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tenker anderledes
om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager".
Likevel var de gamle grekere mennesker de også på godt og ondt,
for en hver byborger skulle vite at ;
"No book shall be removed for we have taken an oath".
Open from the first hour to the sixth.
Rules from the Library of Pantainos about A.D. 100.
"Månen steg
full opp
Her står en bolle ambrosia blandet
og Hermes griper muggen og skjenket meg ett glass"...
Inspirert av diktlinjene fra en bryllupssang av Sapfo (86).
Akropolisberget, med Nike-tempelet ytterst på kanten.
Akropolis
Også jeg,
slutter meg til den lang
rekke av betydelige personligheter
som har stått midt oppe
i disse ruiner
som man i belivede øyeblikk
kaller
Vår Kulturs Vugge (eller
var det høydepunkt?)
som sagt også jeg har
stått her
og tenkt på hvordan jeg
skal formulere
mitt dikt om dette store øyeblikk
da jeg, møtte
vår kulturs vugge (eller
var det høydepunkt?)
øye til øye så
å si og jeg
ser og ser opp mot de forvitrede
søylene mens mitt sinn
åpner seg langsomt
i desperat jakt etter den absolutt
treffende metafor
som imidlertid nekter å
innfinne seg
og jeg går beskjemmet
bort og sitter skuffet
på en sten og betrakter
utsikten over byen
mens jeg trøster meg
med at jeg ihvertfall var
heldig med været.
Dag Solstad i "Dagbladet"
januar 1967.
Kveld i landsbyen
Her hender ingenting
som ikke hendte
i året Null! Som den gang
vil det skje
at vi fra kalkhustrappen hilses
med
et "Kalispéra!"
*av en gjeterjente.
Vi vandrer i Det Nye
Testamente
i duft av muldyr og oliventre:
en oldtidsgatelukt vi kjennes
ved.
Her vet vi at vi treffer gamle
kjente.
En katt på bibelbrønnen
pusser klørne...
En Martha gjesper efter dagens
strev...
og høner og apostler
ser vi flere av.
Der dreier nettopp
Paulus rundt et hjørne
på vei til posthus med
korinterbrev.
Vår gamle venn fra Tarsos:
Kalispéra!
* Kalispéra: God aften
André Bjerke.
Litteratur og kilder:
"Aldri på en søndag" (1960)
The Athenian Agora. A gudie to the excavation and museum. (1990)
Bjerke, A.: Skyros, Egeerhavet. (1967)
Church, Brian: Learn Greek in 25 years. (?)
Graf, D.: Walking the Aegean Islands. (?)
Greske bilder. Til Hellas med norske forfattere (1999/2003)
Greske øyer (siste utg.)
Hauge, Nanna L.: Antikkens Guder og helter (1989)
Iliaden og Oddysseen
Kazantzakis,Nikos: Jesu siste fristelse (1988)
Naxos and the minor Cyclades. (2001)
Pettifer, James: Grekerne. Landet og folket etter krigen (2002)
Romdahl, Axel L.: Kunsthistorie i skildringer og oversigter. (1920)
Sapfo. Gjendiktet av Svein Jarvoll (2003)
Tani, M.L.: The flowers of Greece. (2004)
Tidsskriftet Sfinx
Weitemeyer, H.: Geografisk Haandbog. Andet bind. (1914)
Zorba. And other songs of Mikis Theodorakis.
"Zorba, the Greek" (1965)
Levanger; 01.07.2004.