Klagesang over biblioteket

Da Nasjonalbiblioteket brant i tre dager i august,
var byen nær ved å kveles i snø. De dagene kunne jeg
ikke finne en eneste blyant i huset, og selv om jeg fant
en, hadde den ikke lenger stift. Selv viskelærene etterlot
seg svarte striper. Trist brant mitt fedreland. Befridd for
sine kropper flakket romanfigurene rundt i byen og
blandet seg med forbipasserende og døde soldaters
sjeler. Jeg så den unge Werther sitte på den ødelagte
kirkegårdsmuren, Quasimodo så jeg flere ganger på
moskeenes minareter, Raskolnikov og Mersault førte i
dagevis lavmælte samtaler i kjelleren, Gavroche spaserte
rundt i kamuflasjeuniform og Yossarian var i full gang
med å forhandle med fienden. For ikke å glemme den
unge Tom Sawyer, som for en slant kastet seg fra
Gavrilo Princip-broen.
I tre dager levde jeg i en spøkelsesby med en
uhyggelig mistanke om at det var stadig færre levende
der, og at granatene falt bare på grunn av meg.
Jeg stengte meg inne i huset og bladde i reisehåndbøker.
Jeg gikk ikke ut før den dagen radioen meldte
at folk hadde tatt ti tonn kull fra bibliotekets kjeller.
Og blyanten fikk stiften tilbake.

If music is love and hope. Play on! (Shakespeare)

Lament nad vijecnicom

Kad jeg gorjela Drzavna Biblioteka tri dana avgusta
grad se gusio u snijegu. Thi dana nijednuolovku nisam
mogao pronaci u kuci a i kad bih ih uhvatio vise nisu
imale srca. Cak i gumice za brisanje su ostavljale crni
trag. Tuzno je gorjela moja domovina. Oslobodeni tijela,
gradom su litali likovi iz romana mijesajuci se sa
prolaznicima i dusama mrtvih boraca. Vidio sam
Vertera kako sjedi na srusenoj ogradi groblja,
Kvazimoda sam vidao na dzamijskim minaretima,
Raskolnikov i Merso su danima nesto tiho razgovarali u
podrumu, Gavros je setao u maskiranoj uniformi a
Joserien je vec uveliko trgovao sa neprijateljskom
stranom. Da ne pominjem mladog Sojera koji se za
dzeparac bacao u rijeku sa Principovog mosta.
Tri dana zivo sam u avetinjskom gradu sa strasnom
sumnjom da je u gradu sve manje zivih i da granate
padaju samo zbog mene. Zatvorio sam se u kucu i
razgledao turisticke vodice. Izasao sam onoga dana kada
je radio javio da je iz podruma biblioteke narod odnio
deset tona uglja. I mojoj olovci vratilo srce.