Arven fra Melvil Dewey
Bibliotekhistoriske glimt midt i øyet!
Inspirasjon:Bibliotekspressen.
"Etterpå er det ikke vanskelig å oppdage, hva jeg hadde slåss mot; Melvin Deweys klassifikasjonssystem. For selv om det kun var noe, som skulle brukes til å organisere et bibliotek, betraktet jeg det som et skoleeksempel på en tenkemåte, som hadde lammet våre muligheter fra å være kreative mennesker"
Jan Kjærstad i romanen "Oppdageren".
'''''''''''
Dewey var et barn av sin tid. Han var født i 1851 ; Frederick Winslow Taylor, grunnleggeren av "scientific management", var 5 år yngre og Henry Ford, samlebåndets mann, var 12 år yngre.
Alle tre var grepet av filosofien om effektivitet, som var svært utbredt i det industrialiserte USA i den siste fjerdedelen av det 19. århundre og begynnelsen av det 20.
Dewey fikk enorm innflytelse på utviklingen innen de amerikanske folkebibliotekene og verden for øvrig. Også i Norge hvor hans klassifikasjonssystem ble oversatt av … og utgitt første gang i 19.. En norsk pioner her er uten tvil Haakon Nyhus kjent av de fleste bibliotekfolk vil jeg tro.
Innflytelsen fra USA betydde både kjennskap til prinsippet om gratis folkebibliotektjenester for alle, 'library spirit' og standardisering, effektivitet, nomenklatur med mer i de moderne norske folkebibliotekene.
I 1876 ble Dewey sekretær i tre organisasjoner hvor standardisering og logikk var viktige mål; American Library Association, Spelling Reform Association og American Metric Bureau. Bibliotekforeningen skulle organisere de mange forskjellige bibliotekene og standardisere de, helst selvfølgelig etter Deweys klassifikasjonssytem som basis, stavereformarbeidet skulle gjøre det lettere å anvende, samt spare tid og plass: Melville Louis Kossuth Dewey tar alt for mye plass på et katalogkort, så Melvil Dui er en stor rasjonaliseringsgevinst og bruken av det metriske system ville gjøre dagliglivet betydelig lettere for amerikanere enn 'milles', 'gallons' og 'ounces'.
Hans suksess med de to siste foreninger fikk mindre betydning. Han stiftet også 'Library Journal', for å markedsføre sine ideer, samt 'Library Bureau', som ble et forbilde for vår egen Biblioteksentralen (BS). Han stiftet også Lake Placid Club, hvor bibliotekarer og andre borgere kunne nyte frilufts- og kulturlivet i vakre og fredelige omgivelser.
Allerede i sin første stilling som 23-åring ved biblioteket på Amherst College gikk Dewey i gang med å forbedre organisasjonen, og han besøkte over 50 bibliotek i det nordøstlige USA og ble sjokkert over mangelen på effektivitet og sløsing med tid og penger. Det samme arbeidet ble utført flere steder samtidig. Ikke minst den konstante omklassifisering av bøker opprørte ham, og under en lang og kjedelig søndagspreken fikk han så ideen til et klassifikasjonssytem, benytte enkle symboler, arabiske tall, og som skulle være universelt.
Alt av moderne teknologi interesserte ham; elektriske lamper og ringeklokker, rørpost og rør til samtaler og ordrer, heiser til boktransport, skilting etc. Stenografi var midt i blinken for ham. Han hadde egen bil tidlig, men dyrket friluftsliv og elsket sykling.
Et slikt manisk menneske kunne naturligvis ikke unngå fiender og problemer og han kom ofte i slagsmål. Alle hans økonomiske gjøremål ble ført på en konto, effektivt for ham, men for andre
vanskelig å gjennomskue. Han ble beskylt for økonomisk misligheter, men det var visstnok grunnløst. Derimot var en anklage om antisemitisme reel, og dette var også bakgrunnen for at han i 1905 måtte forlate sin stilling som sjef for staten New York bibliotek i Albany.
Gjennom hele sitt liv kjempet han for kvinners utdannelse og ansettelse som bibliotekarer. Mange av hans støtter var kvinner, men ofte behandlet han dem (også menn) taktløst og aggressivt. Allerede i samtiden fikk han en sak på nakken, og i dagens USA ville han utvilsomt blitt anklaget for 'sexual harassment' adskillige ganger. Han var på mange måter omstridt og mange reagerte mot hans målinger; men hensikten med hans 'scientific management' var å bruke minst mulig tid på rutiner for å kunne bruke mer tid til å lese, lytte og reflektere.
Dewey var, som andre i samtidig amerikansk bibliotekvesen, faktisk bruker av 'scientific management' før Taylor benyttet det fra 1880 og skrev om det fra 1883. Deweys klassifikasjonssystem ble brukt visse steder i industrien i USA til å ordne forskjellige produkter.
Uansett hva man måtte mene om Dewey som person, så er han oppfinneren av desimalklasse-inndelingen, biblioteksforeninger, bibliotekskoler, bibliotektidsskrifter og andre bibliotek-aktiviteter. Mye av dette virker fint verden over den dag i dag.
Hadde Dewey levd i dag, ville han elsket EDB!