Gry Hege Rinaldo

Gry Hege Rinaldo stiller ut i Tegnerforbundet i Oslo. Tegninger i stort format. Billedkunstneren fra Sandnes har mer å si. Neste høst i en stor utstilling på Hå.

Tatt av kvinnen: Over sofaen i kjellerleiligheten til Gry Hege Rinaldo i Hillevåg henger en kvinne som bøyer seg uhyggelig framover. Hun er malt ovenfra - perspektivet blir underlig - og bildet er svært forskjellig fra de nakne kvinneskikkelsene i grå og blåtoner som hang på veggene i Haugesund Billedgalleri for ett år siden.

Likevel - hun er like opptatt av lyssettingen. Som Caravaggio fra barokken kan hun la det falle. Men mens maleriene av kvinnene hun viste i Haugesund nesten så livløse ut, uttrykker kvinnene i de nye arbeidene både sinne og fortvilelse, usikkerhet, frykt og utmattelse. Noen ganger er de på flukt. Svevende, i rommet, uten noen som helst å støtte seg til.

Gry Hege Rinaldo har utdannelsen sin fra Kunstskolen i Rogaland og The Slade School of Fine Art i England der hun vant to førstepriser. I fjor fikk hun Stavanger kommunes kulturstipend, men det er hardt å leve av å være kunstner. Hun jobber heltid i en optikerbutikk i Sandnes for å klare å nedbetale studielån og få hverdagen til å gå opp.
- Jeg vil heller det enn å komme i en situasjon hvor jeg ikke har solgt nok til å betale husleien. Jeg stortrives dessuten i jobben, sier hun, - så får jeg se etter hvert.

- Mer enn lovende, mente Aftenbladets kritiker, Trond Borgen, da han så utstillingen hennes i Haugesund Billedgalleri. Hun ble innkjøpt av både Norsk Kulturråd og Haugesund Billedgalleri.

Gry Hege Rinaldo forteller at hun bruker modeller mer som redskap når hun arbeider. - De skal få fram en bestemt eller flere sinnstilstander. Jeg tar bilder og fotografiene blir mine skisser. På den måten får jeg ro til å konsentrere meg.

- Arbeidene mine er ikke fotorealistiske og tegningene eller maleriene mine har ingen abstrakte former fysisk sett - det er følelsene motivene uttrykker som kan være fragmenterte og abstrakte. Kunst kan aldri fremstille virkeligheten slik den er fysisk sett - den kan bare være tilnærmet lik.
- Hvordan vil du selv beskrive bildene dine?
- I tradisjonell forstand bruker jeg kvinnekroppen som en del av temaet mitt, sammen med måten jeg behandler tegningens og maleriets overflate på - og hvordan jeg fører blyanten og penselen. Men arbeidene mine er samtidsrettet i måten jeg poserer modellens kropp, perspektivene og utsnittene. Til forskjell fra historiens framstillinger av kvinnen og kvinnekroppen, utstråler kvinnene i arbeidene mine en individualitet. De er ikke objekter, fastslår Rinaldo.

Utstillingen i Tegnerforbundet i Oslo åpner 28. september.


	"Regisserer med lyset" - Stavanger Aftenblad (norwegian)
	Publisert 10. januar 2001
	Hun regisserer med lyset. Forteller at hun er fascinert av barokkens bruk av lys og skygge, kanskje aller mest Caravaggio. Det gir maleriene hennes et dramatisk tilsnitt. Men her slutter referansene til barokken. Det er samtidskunst Gry Hege Rinaldo presenterer. les mer >>

	Stillhetens kropp, taushetens maler
	Trond Borgen- Stavanger Aftenblad
	Utstilling , Haugesund Kunstforening : Gry Hege Rinaldo, maleri og tegning. MER ENN LOVENDE DEBUT. Trond Borgen

	Kroppen som tilstand og stillstand er tema for debututstillingen til Gry Hege Rinaldo i Haugesund Kunstforening. Hun er fra Sandnes, gikk på Kunstskolen i Rogaland, studerte ved Slade School of Fine Art i London, og er nå tilbake for å etablere seg som kunstner i Stavanger. Dette er en mer enn lovende debututstilling, for hun både framviser en håndverksmessig sikkerhet utenom det vanlige og hun makter å anvende maleriet og tegningene til å formidle et personlig uttrykk og en holdning til disse mediene som gjør inntrykk. Utstillingen viser arbeider fra de tre siste årene - altså både studiearbeider og nye bilder. Dermed kan vi følge utviklingen mot en større billedmessig avklaring. Her er en rekke referanser til kunsthistorie og til samtidskunsten - alt fra renessansens og barokkens virtuose forkortninger av kroppen, bl.a. i framstillinger av den døde Kristus, til samtidskunstnere som Jenny Saville (malerier av tårnende kvinnekropper) og Lucian Freud (nakne skikkelser i ukomfortable stillinger, isolert i interiører). Det interessante er hvordan Rinaldo bruker disse referansene; og det er her vi ser en ung kunstner tre fram med egen identitet. I de tidligere arbeidene ser vi ofte en kvinnekropp bøyd, med et billedutsnitt som avskjærer helheten. Det er et nærsyn på kroppen ikke ulikt det vi finner i fotografiene til John Coplans, og som ved hjelp av lys og skygge aksentuerer folder, furer og mer eller mindre abstrakte kroppsdeler - selve kroppens topografi. Men etter hvert bretter Rinaldo kroppen ut, i liggende stilling; og hun fanger lys og skygge i blåtoner som spenner kroppen mellom det dramatiske og den absolutte stillheten. Her ser vi noe interessant: Kunsthistorien er full av malerier av kvinnekroppen sett gjennom mannens blikk - den sensuelle, erotiske, yppige kroppen, kvinnen som byr seg fram og blir et objekt for begjær. Rinaldo anvender maleriet til å avkode hele denne store tradisjonen - det er som om hun vinner kvinnekroppen tilbake, fravrister den mannens blikk, mannens begjær. I stedet gir hun oss kvinnen slik mannen tradisjonelt har malt mannskroppen: som en konkret, fysisk tilstedeværelse i bildet. På denne måten etablerer hun kvinnen som helt menneske, ikke bare som objekt for mannens blikk. Og hun gir oss kvinnen som offer, offerhandling: Her er store bilder malt det siste året, av en kvinne som ligger utstrakt på en benk. Assosiasjonen går bl.a. til Andrea Mantegnas renessansemaleri av den døde Kristus som ligger på en benk (Milano). Er Rinaldos kvinne beredt til å foreta en tilsvarende offerhandling? Er det et disseksjonsbord hun ligger på? Eller er hun i ferd med å sendes inn i krematorieovnen? Men her er ingen flammer, bare en hvit åpning: Det er som om kvinnekroppen er på vei inn i det store, hvite intet. Slik kan vi lese Rinaldos kunst som fylt med eksistensielle spørsmål. Hun gir oss ingen klare svar; i stedet framstiller hun en absolutt stillhet, en underlig nullstilling av kroppen. En livløshet, et tap av energi. Her ligger en særegen kunstnerisk balanseakt: Disse maleriene er både en studie i form - utført med imponerende nøyaktighet og basert på grundige observasjoner av kroppen og på en omfattende formal og malerisk trening - og de er en slags tidskapsler, hvor øyeblikket og evigheten blir ett, og hvor spørsmål reises om kroppen som arena for liv og død, for mening og meningstap. I denne totale fysiske og mentale stillheten og livløsheten skjer intet. Og derfor er alt mulig: Gry HegeRinaldos bilder er en åpen kunst. Den har et opplagt feministisk aspekt, men helt uten det agitatoriske eller det påståelige. Den utvider følgelig perspektivet, fra den kvinnekroppen Rinaldo kjenner best selv, til spørsmål om menneskets lodd her på jorden. Rinaldo er en taushetens maler; stillstanden og tilstanden i disse bildene reiser spørsmål vi selv må møte med våre egne svar.


	Maleriet som erkjennelse og effektmakeri - Stavangerpuls.no (norwegian)
	Publisert 06.11.2003
	Større kontrast kan du knapt se: Mens Gry Hege Rinaldo bruker maleriet både til å utprøve forholdet mellom form og innhold og til å fastholde en eksistensiell bevissthet om smerte, frir Per Fronth uhemmet til sitt publikum med et sentimentalt formspråk fullt av visuelle effekter uten kunstnerisk verdi. Begge har fotografiet som utgangspunkt for maleriet. les mer >>


	Mentale tilstander - www.aftenbladet.no (norwegian)
	Publisert 24.10.2003
	Gry Hege Rinaldo lar sin egen nakne kvinnekropp gå i oppløsning. Overalt følger hun betrakteren med et blikk - fra sine malerier. les mer >>


	Rinaldo i Tegnerforbundet - Kulturspeilet - www.pluto.no (norwegian)
	Publisert 01.10.2002
	Gry Hege Rinaldos tegninger er særpreget ut fra de utsnittene og vinklene hun velger ut når hun detaljtegner sine modeller. Her er det ikke sittende akt, stående akt, men kvinnekeoppen i et vell av variasjoner som sjelden tegnes på denne måten, noe som frembringer former og perspektiver som vi sjelden ser. les mer >>


	"Hun utforsker kvinnekroppens psyke" - Rogalands Avis (norwegian)
	Publisert 30.09.2002
	– Mine kvinneportretter er ikke typiske tradisjonelle, hvor kvinnen framstår som et objekt. Det er den indre psyke som framstår som det personlige i mine bilder. les mer >>


	"Tegner kvinner i sinnstilstander" - Stavanger Aftenblad (norwegian)
	Publisert 21/09/02 av Hjrdis Smedvig
	Gry Hege Rinaldo stiller ut i Tegnerforbundet i Oslo. Tegninger i stort format. Billedkunstneren fra Sandnes har mer å si. Neste høst i en stor utstilling på Hå. Tatt av kvinnen: Over sofaen i kjellerleiligheten til Gry Hege Rinaldo i Hillevåg henger en kvinne som bøyer seg uhyggelig framover. Hun er malt ovenfra - perspektivet blir underlig - og bildet er svært forskjellig fra de nakne kvinneskikkelsene i grå og blåtoner som hang på veggene i Haugesund Billedgalleri for ett år siden. Likevel - hun er like opptatt av lyssettingen. Som Caravaggio fra barokken kan hun la det falle. Men mens maleriene av kvinnene hun viste i Haugesund nesten så livløse ut, uttrykker kvinnene i de nye arbeidene både sinne og fortvilelse, usikkerhet, frykt og utmattelse. Noen ganger er de på flukt. Svevende, i rommet, uten noen som helst å støtte seg til. Gry Hege Rinaldo har utdannelsen sin fra Kunstskolen i Rogaland og The Slade School of Fine Art i England der hun vant to førstepriser. I fjor fikk hun Stavanger kommunes kulturstipend, men det er hardt å leve av å være kunstner. Hun jobber heltid i en optikerbutikk i Sandnes for å klare å nedbetale studielån og få hverdagen til å gå opp. - Jeg vil heller det enn å komme i en situasjon hvor jeg ikke har solgt nok til å betale husleien. Jeg stortrives dessuten i jobben, sier hun, - så får jeg se etter hvert. - Mer enn lovende, mente Aftenbladets kritiker, Trond Borgen, da han så utstillingen hennes i Haugesund Billedgalleri. Hun ble innkjøpt av både Norsk Kulturråd og Haugesund Billedgalleri. Gry Hege Rinaldo forteller at hun bruker modeller mer som redskap når hun arbeider. - De skal få fram en bestemt eller flere sinnstilstander. Jeg tar bilder og fotografiene blir mine skisser. På den måten får jeg ro til å konsentrere meg. - Arbeidene mine er ikke fotorealistiske og tegningene eller maleriene mine har ingen abstrakte former fysisk sett - det er følelsene motivene uttrykker som kan være fragmenterte og abstrakte. Kunst kan aldri fremstille virkeligheten slik den er fysisk sett - den kan bare være tilnærmet lik. - Hvordan vil du selv beskrive bildene dine? - I tradisjonell forstand bruker jeg kvinnekroppen som en del av temaet mitt, sammen med måten jeg behandler tegningens og maleriets overflate på - og hvordan jeg fører blyanten og penselen. Men arbeidene mine er samtidsrettet i måten jeg poserer modellens kropp, perspektivene og utsnittene. Til forskjell fra historiens framstillinger av kvinnen og kvinnekroppen, utstråler kvinnene i arbeidene mine en individualitet. De er ikke objekter, fastslår Rinaldo. Utstillingen i Tegnerforbundet i Oslo åpner 28. september.

Stillhetens kropp, taushetens maler