GRIMSBY OG NORGE
Det finnes en del norske linker til Grimsby.
Før var byen en av verdens største fiskeribyer, fiskebåter trålte Nordsjøen for fisk. Den tiden er nå forbi, men det er ennå en del norske skip som går til havnen i Grimsby. I 2005 ble det faktisk opprettet et norskt honorært konsulat i Grimsby.

Nordmenn om Grimsby
Når jeg snakker om Grimsby med den jevne nordmann er det få som kjenner til Grimsby. De har kanskje lest navnet på Tippekupongen, mens noen har jobbet til sjøs og vet at det er en handels- og fiskeriby.
– Til høyre og midt på kartet over England...
Standardsvar på standardspørsmålet.
Fotballlaget er det få som har peiling på. I studietiden sendte jeg en gang en e-post til
Norges to mest kjente sportskommentatorer, Arne Scheie og Davy Wathne. Jeg sa jeg ville teste dem og spurte om de kunne si navnet på tre Grimsbyspillere. Dette var vel rundt om 1998. Mens Wathne ikke kom på noen, repliserte Scheie med Smith og Lester. Smith var et sjakktrekk av Arne Ball, ettersom Grimsby på den tiden hadde både Richard og David Smith...
– For i Hull har jeg kjøpt meg frakk!
Eksperttips fra Jørgen Juve som gikk for H i en kamp mellom Hull og Grimsby på 70-tallet.

Nordmenn på Grimsby
Knut Anders Fostervold er den eneste nordmannen som har registrerte seriekamper for Grimsby da han spilte for klubben mellom november 2000 og februar 2001. Fossi fikk ti kamper med nummer 28 på ryggen, men ble aldri noen stor suksess grunnet et vondt kne. Han hanglet seg gjennom to sesonger til med Molde før han måtte gi seg med det samme kneproblemet. Siden har han gjort kometkarriere på sykkel i tillegg til å være høyskolelærer med doktorgradambisjoner!
FOSSI OG TOUR–GUTTA: Fostervold sammen med Tour-rytterne Arvesen og Hushovd på pallen under NM i sykling 2005.
Stian Thomassen spilte også en treningsleirkamp mot Trelleborg sommeren 2001 uten å imponere nevneverdig. Thomassens karriere var dalende og han var på den tiden bankmann og reserve for Ham Kam i 1. divisjon. Thomassen som er 1976-modell spiller i dag for Nybergsund som vel er mest kjent for linken med Michael Schumacher.
Av andre aktuelle spillere har vi blant annet hatt Arne Vidar Moen, Frode Kippe, Gunnar Aase, Joakim Asla Hagabakken og Alexander Aas. Alle var aktuelle under Lennie Lawrences regimetid rett før TV-boblen sprakk.
Det er tre tidligere Grimsbyspillere som har spilt i Norge. Fostervold selvsagt, men også Mickael Antoine-Curier og Mike Speight.
Reisebrev
En del norske fans har tatt turen over for å se Grimsby.
TOBIAS I TÅRNET?
Vår yngste supporter, Tobias Lea, var over til Grimsby sammen med pappa Jon i september 2006.
Tobias ble mottatt som en helt og fikk en guidet tur på Blundell Park. Fikk møte spillerne i garderoben og se på når laget trente. Til kampen mot Hartlepool var han spesiel gjest og fikk plass på ærestribunen.
Her er et par bilder stjålet fra Grimsby Telegraph. Bilde 1 og bilde 2.
TARJEI EXPIRENCE

UTRYDDINGSTRUET ART: Tarjei Solum Grimstad fra Sætre.
Tarjei Solum Grimstad så Grimsby live for første gang i mars 2003 da han reiste til Turf Moor. Kampen mot Burnley endte 1-1.
"Jeg hadde gleden av å være på Turf Moor en lørdag i mars for endelig å få se Grimsby. Det var en herlig opplevelse å sitte sammen med supporterne i bortesvingen, tiltross for at vi burde fått med oss tre poeng."
GEIR SÅ MARINERS
Mariners supporter Geir Steinsland og vennen "De Lutte" så i oktober 2003 Grimsby mot Chesterfield. Det ble en fin tur og kamp, her følger et reisebrev fra turen som De Lutte har skrevet.
Reisebrev fra tur til Grimsby 
Grytidlig lørdag morgen møttes De Lutte og Mariner (Geir) for å ta turen over til England. Der skulle Grimsby - Chesterfield bivånes samme dag og at Man Utd - Arsenal gikk dagen etterpå, tok vi som en hyggelig bonus :-)
Flyet gikk 6.30 og etter å ha sovet seg til København ble det der spist frokost, hvis nå 3 røde pølser går inn i den kategorien. Neste fly ble bordet og det skulle etter planen lande i Manchester KL 10.15. Toget vårt gikk KL 10.59, så her måtte alt være i rute. 
Men det gikk fint, da Mariner ankom perrongen 20 min før avgang og De Lutte noget senere. Det ble til og med tid til en pølse hos Achmed Abdullah på perrongen. 
Det går nemlig tog direkte fra flyplassen og like ned til Grimsby. Heldigvis var det Transpenninexpress som sto opplinet og klar til avgang. Det er noen av de beste togene rent komfortmessig, sett i engelsk målestokk. Men vi snakker tross alt om en gammel dieselmaskin her.
Vi la i vei østover og måtte først nedom Piccadillyen i Manchester for å plukke opp folk og snu togsettet. Videre bar det til Stockport, Sheffield, Rotherham, Doncaster, Scunthorpe, Barnetby, Grimsby og Cleethorpes, der Grimsby spiller sine hjemmekamper. Det var mye artig å se underveis både inni og utenfor togsettet. Engelskmenn finnes nemlig i mange merkelige utgaver, som dere sikkert har lagt merke til :-)
England er vel et av de landene jeg har reist minst i, når det gjelder Europa. Men er absolutt et av de landene der det finnest mest slum. I løpet av de 2,5 timene togturen varte, så vi stort sett bare falleferdige og nedslitte mursteinsbygninger, der vedlikehold tydeligvis er et fremmedord. Når bakgårdene i tillegg var fylt opp med alskens søppel, så gjør det ikke saken bedre. Disse tankene vender tilbake hvergang jeg kjører tog og bil på øyriket.
Vel vel, etter å ha sørget for at James med trillevogna måtte slutte av salget en time før tiden, på grunn av varemangel, ankom vi stationen KL 13.45. Mariner er selvsagt godt kjent der nede, så vi ruslet oppover til stadionen for å kjøpe billetter. Vi snakket norsk i billettkøen og da kom det bort et par stykker som lurte på hvor vi kom fra. Norge hadde de selvsagt hørt om, og jeg ante muligheten til å virkelig komme i mål her med en nøyaktig stedsbeskrivelse av Bryne, da de spurte om det lå i nærheten av Viking - Stavanger ? Jeg svarte ja og forklarte videre at Bryne var et Tippeliga lag som lå like sør for Viking - Stavanger. Men da de hardnakket påsto at det var Tromso som lå sør for Stavanger gav jeg opp. En dresskledd kar svinset rundt bak disken med et fotoapparat rundt halsen og han ropte over til oss om vi kjente Jostein Jensen?? Yes, he is the leader of the Norwegian supporter union, svarte vi, hvorpå han nikket og sa at han kjente godt MR Jensen fra Vaulen - Stavanger.

NORSKE SPOR: En rusten port på Blundell Park fikk ha navnet "The Norwegian Gate" i en sesong.
Etter å skaffet oss kongebilletter på John Smith stand, like foran midtstreken nokså høyt oppe, var det tid for draktkjøp hva Mariner angikk. Denne gang var det Ford som fikk æren av å komme på den nye drakten. 
Kampen begynte nokså jevnspilt, med et lite Grimsby overtak, så det var greit nok at Campbell gav dem ledelsen etter 23 minutter. Etter pause tok det seg opp fra begge lag, men fortsatt skapte Grimsby mest og gikk opp til 2-0 i det 56 min ved Hockless. Like etterpå fikk Chesterfield utvist Uhlenbeck og både laget og tilskuerene mistet interessen for kampen.
Noen av tilskuerne ble eksortert ut av politiet og det roet seg fort. Grimsby vartet iallefall opp med festfotball den siste halvtimen. Det var klikk klakk fotball og eintøtsj pasningsspill så det var en fryd og se. Denne enveiskjøringen gav 3-0 i det 73 min ved Cas og 4-0 i det 80 min ved Edwards. Ingen kunne heller sagt noe på om seieren hadde blitt noen mål større.
Det var 4141 tilskuere og 555 av disse var bortesupportere. I finværet var det dessuten en fin opplevelse å sitte der oppe på tribunen og se utover nordsjøen, der supplybåtene og andre lastebåter passerte ut og inn av havna. Etter kampen tuslet vi nedover til togstasjonen og fant oss et tog i 18 tiden. Tur/retur billett Manchester - Grimsby kostet 30 £, noe som da ikke var så galt.
James med trillevogna var ikke å se, han hadde sannsynligvis solgt nok for i dag, så det sto ikke for å nekte at vi ble rett så tørste der vi dundret gjennom landsskapet. 
Men omsider kom vi frem og for å spare tid kapret vi en pengebil til Thistle hotel. 
Etter å ha omsider å ha sjekket inn under harde forhandlinger, da De Lutte først aktet å flytte inn i Bobby Charlton suiten i første etasje, bare for å få beskjed av Mariner om at før han satte sine bein inn i den, da sov han heller på ute på taket, så havnet vi til slutt i 5 etasje.
Vi traff så igjen en del av de samme folkene som hadde vært med på flyet. De klaget sin arme nød om hvor kjedelig det var her, de hadde bare gått og labbet rundt i gatene i timesvis. Da vi så spurte om hvorfor i allverden de ikke hadde reist på kamp, fikk vi til svar: Nei det kom vi da slettes ikke på å gjøre. 
Hvorpå vi repliserte at det ble spilt kamp både i Stockport, Sheffield og Doncaster, bare på den jernbanestrekningen vi hadde tatt. Nei, det kom fram at de skulle se Man Utd og noe annet interesserte dem heller ikke, men da har de sannelig bare godt av å kjede seg frem til kampen begynner. 
Kreftene var nå ferd med å ta slutt, da de nevnte herrer nå hadde vært i full aktivitet i 18 timer. De holdt akkurat til å kreke seg bort til MC Donalds og tilbake igjen, der vi tilslutt kravlet opp i bingen tidsnok til å få med ligarunde oppsummeringen på ITV mellom 23 og 24.

SKANDINAVIATUREN 2002
Etter flere års avstandsforelskelse fikk jeg endelig sett laget i mitt hjerte sommeren 2002.
Åstedet var Sverige og Danmark for en ukes lang treningsleir med tre treningskamper.
Sammen med Grimsby hadde jeg hovedbase på Radison SAS hotellet i Malmö, det var en kjekk uke hvor jeg fikk komme svært nær innpå spillere, trenere og eiere.
Anslagsvis 30 Grimsbysupportere, hvor så godt som alle fra England, var med på turen. Det ble ingen klassiske kamper, men en stor opplevelse alikevel.

AB COPENHAGEN 4 - 0 GRIMSBY 
(18.07.02) MÖLLEVALLEN STADION (Skanör), ca 350 tilskuere
Grimsby Town: Danny Coyne (Bradley Hughes 76) - John McDermott (Iain Ward 69), Tony Gallimore, Paul Groves, Paul Raven (Simon Ford 73) - Terry Cooke (Chris Thompson 76), Alan Pouton (Chris Bolder 73), Stacy Coldicott (Tresor Luntala 60), Stuart Campbell (Stephen Downes 46) - Phil Jevons, Steve Livingstone (John Rowan 69).
OPPLEVELSEN
Dette var min første Grimsby kamp. Utålmodig som jeg var reiste jeg alt for tidlig fra Malmö til Skanör.
Noe av det første jeg så på plassen var en mann som kjøpte avisen i bare morgenkåpen, så dette var ikke store plassen.
Skanör var en liten plass sørvest Sverige med et fuglereservat, et par palmer og en strand som det mest livlige.
Banen var av bra kvalitet og hadde faktisk en liten tretribune, sjarmerende var det også med kyr og okser liggende bare metre i fra hvor Grimsby parkerte sin spillerbuss!
Motstander AB København var det dog størrelse over, i den foregående sesongen ble de nummer fem.
Været var noe forblåst og solen hadde gått bak skyene, men det var varmt nok til å vise frem Grimsbytrøyen.
Kampen ble en hard nøtt for Grimsby, etter 0-1 til pause ble det hardere i andre omgang med flere unggutter på banen slik at det ble 0-4.
HERFØLGE 2 - 1 GRIMSBY 
(20.07.02) HERFØLGE STADION, ca 300 tilskuere
Mål: John Rowan
Grimsby Town: Bradley Hughes - John McDermott, Iain Ward, Paul Groves, Simon Ford - Terry Cooke, Chris Bolder, Tresor Luntala, Stephen Downes - Jonny Rowan, Chris Thompson. Benyttede innbyttere: Danny Coyne, Tony Gallimore, Paul Raven, Stacy Coldicott, Alan Pouton, Phil Jevons, Steve Livingstone.


Rowan scorer endelig
OPPLEVELSEN:
Igjen var jeg utålmodig og ble første Grimsby fan på stedet. Denne gangen var det en heller kjedelig plass. Selv om laget hadde vunnet den danske serien for bare noen sesonger siden, bestod byen bare av et supermarked, en pub og et bakeri.
Været var flott og jeg kjøpte noe dårlig supermarkedmat og noen danske aviser i ivrig jakt etter Grimsbynotiser...
Etter en time traff jeg en del Grimsbysupportere, vi dro til puben og gjorde gode forberedelser.
Dette laget var litt dårligere enn AB, Grimsby gjorde derfor en brukbar opptreden dog uten å imponere inne i boksene. Alle målene bakover på turen kom etter personlige feil. Mitt første livemål var det Jonny Rowan som stod for da han satte inn en retur på et Chris Thompson straffespark.
Etter kampen var det en time til toget gikk og supporterne holdt straffekonkurranse på stadionen, noe som var veldig artig da manager Paul Groves satt rett bak målet og ble intervjuet av en fra Grimsby Telegraph.
FREM 3 - 1 GRIMSBY
(22.07.02) VALBY IDRÆTSPARK (København), 280 tilskuere
Mål: Terry Cooke
Grimsby Town: Danny Coyne - John McDermott (Iain Ward 70), Tony Gallimore (Chris Bolder 70), Paul Raven, Simon Ford (Paul Groves 80) - Terry Cooke (Chris Thompson 46), Alan Pouton, Tresor Luntala (Stacy Coldicott 60), Stuart Campbell (Stephen Downes 70) - Phil Jevons (Jonny Rowan 60), Steve Livingstone.
OPPLEVELSEN:
Åh så våt denne dagen var. Etter regn hele dagen og vind som ga vannet en horisontal effekt var jeg allikevel, nærmest selvsagt, første man tilstede. En annen fan var også på kampen, men med min språkfordel kom jeg først frem til stadionen.
To nye supportere kom på det neste toget og vi varmet opp på klubbhuset hvor det var mat og drikke å få.
Området var et forsted til København og det var en kald plass, muligens det bare var været?
Denne kampen var noe mer oppløftende, men Frem var mer effektive tross at dem avsluttet kampen med 10 spillere.
Grimsbys mål kom etter et flott skudd fra Terry Cooke etter halvtimen, eller Cock (kuk) som det stod i programmet.
Dette varmet en liten stund, men Frem kom utover kampen og parkerte forsvaret vårt med noen raske spisser. Det ble 1-3 i sekken og temperaturen ble svært høy.
OPPSUMMERING
Tre tap var ikke noe selvtillit boost for hverken spillere eller fans. Men det var en unik sjanse å komme tett innpå klubben for en fan som har lest om laget i mer en et tiår. Jeg møtte spillerne allerede på Kastrup der hele gjengen ventet på baggasjen. Da jeg var på vei ut gikk jeg forbi Danny Coyne, han spotta en gule bortetrøya fra sist sesong og øynene datt nesten ut av han...
Jeg fikk også noen ord med formannen Peter Furneaux på den første kampen og etterpå nikket vi hjertelig til hverandre da vi traff hverandre på hotellet. He-he.
Å stå i heisen sammen med gutta eller spise frokost på nabobordet til gale Steve Livingstone og materialforvalteren etter en dag på byen (ja spillerne var ute på byen) var litt av en opplevelse.
Spillerne var også svært snille med fansen og det virket ut som om dem satte pris på at folk hadde tatt turen.
"Se vi får applaus," sa en overrasket Gallimore til Pouton da de kom ut til andre omgang på Frem kampen.
Så jeg fikk altså oppleve familieklubben Grimsby. At de den kommende sesongen rykket ned fra det andre nivået kom dog ikke som en bombe.

FUN FACTS
O JUL MED DIN GLEDE
Juletre fra Trondheim til Grimsby har vært en lang tradisjon, men sist jul kom treet fra Sortland som nå akter å ta over tradisjonen.
NOE FOR ARNE SCHEIE? I 1914 var Martin og Ola Grimsby fremtredene spillere for tapende cupfinalist SK Gjøvik Lyn. Martin scoret 2-0 målet etter halvtimen, men Frigg ble for sterke på slutten og vant 4-2 foran 10000 tilskuere. Ola var forøvrig en habil hopper og hadde bakkerekorden i Holmenkollen med 35 meter det samme året!
Supporterklubbmedlem Olav W. Grimsby kunne fortelle oss mer om brødrene Grimsby. "Etter å ha lest gjennom Fun Facts-siden, og smilt og ledd, tok jeg en telefon til mine kjære foreldre for å forhøre meg om cupfinalen i 1914. Det viser seg nemlig at Martin Grimsby, som scorte 2-0 målet for Gjøvik/Lyn, var min oldefar! Han gikk foresten under navnet Martin Frukt i Gjøvik, på grunn av hans populære fruktbutikk, hvor han også solgte blader.
Den andre av Grimsby-guttene på laget, het ikke Ole (som det refereres til på nettet), men Ola Grimsby. De var forresten brødre.
Disse guttene var meget allsidige idrettsgutter, og var også involvert i turn og svømming. Hver med sin idrett, tror jeg. Er litt usikker på om det var på landslagsnivå."
LITTERÆRE GRIMSBY
I den norske romanen "Fotball Plymouth!" av Ingar Skrede fra 1979 nevnes Grimsby som et eksempel på obskure klubber. ..."hvem har sine helgetanker hos Ivrig, B 59, Isafjordur, Grimsby, Hauk, Falk, Alcamo, Stangstadkameraterna eller Efteløt Idrettslag?"...
DANSKE BAK NAVNET
Grimsby er et skandinavisk navn som kom i forbindelse med vikingtiden. I følge legenden var var det den danske vikingen Grim som på 1100-tallet slo seg ned ved elva Humbers bredd.
GRIMSBY I NORGE
Over 100 nordmenn bærer etternavnet Grimsby, du finner også over 100 norskamerikanere borte i statene med navnet.

Grimsby i Farsund...
Navnet kommer av de mange stedsnavnene i Norge som heter Grimsby. Du finner småplasser kalt Grimsby blant annet i Farsund, Tananger, Åkrehamn og Ørje. Samt Grimsbyvegen i Tromsø.
VENNSKAPSBY
Grimsby er vennskapsby med Tromsø, men siden avtalen ble signert i 1961 har det skjedd lite. Det har dog blitt fraktet mye is (for oppbevaring av fisk) og fisk fra Tromsø til Grimsby.
RADIO: Undertegnende var på NRK Radio og snakket om Grimsby på programmet FK Fotball i februar 2004. Lydfilene hører du her og her!
Høsten 2005 ble programlederne nærmest under tvang presset til å spille en Grimsbysang på radio etter at Grimsby slo deres favorittlag Tottenham. Hør det her!


FF Lillehammer

VENNSKAPSKLUBB: I 2003 var det kontakt mellom FF Lillehammer og Grimsby som ønsket å bli vennskapsklubber.
Foruten link mellom skoleverkene var det svært aktuelt at Grimsby skulle reise til Lillehammer for treningsleir sommeren 2004. Men FFL rykte ned til norsk 3. divisjon og avtalen strandet.
MØTE MED STACY: Nordmannen Anton Romanov studerte i Grimsby i 2003. Han ble omvendt til Mariners fan.
Da han bumbet borti spilleren Stacy Coldicott på Colleget kunne han ikke unngå å ta en prat og få en autograf.

Stacy Coldicott
"Det er veldig hyggelig å høre at en så liten klubb har supportere andre plasser enn Grimsby. Jeg vil fortelle det til de andre gutta i kveld når vi møtes på trening," sa Stace da han fikk høre om supporterklubben.
Nyheter
Norske fans
Sesongen 2007-08