68 millioner år gamle mikro organismer danner grunnlaget for oljen vi vinner ut av moder jord. En olje så dyrebar, at mektige menn kriger om å ha kontrollen over den. Rikdom i olje gir mektige menn mer makt.
Av olje produseres bl.a. plast, som også er et materiale av forakt - til bruk og kast, som forurenser både ved utvinning av olja, ved foredling, produksjon og senere ved forsøpling. Men plast råtner ikke, plast varer evig ”plastics are for ever”. Når så mye står på spill, er ikke da plast et av de edleste materialene vi har?
Jeg er tilbake til plasten. Materialet jeg brukte i kombinasjon med sølv, i mine arbeider fra 80-tallet og i plastlaminat, i ”Badesmykker”, på 90-tallet. I arbeidene jeg nå viser, får plasten kollaborere med gull og sølv. Metallet er ikke lenger plastlaminert, men plasten er belagt med 23 karat bladgull og fint bladsølv og deretter varmebehandlet. Jeg kaller denne material ”kollaborasjonen” for gyldenplast.
Noen av arbeidene har også fotomanipulert mikroskopbilder av mikroorganismer, som dinoflagelat og liknende, som dannet mønsteret på formen. En lek med å konstruere et nytt materiale! – det nye gullet? Det er selvfølgelig ikke mye gjenkjennelig i dette- for en geolog, men det har gitt meg inspirasjon, til å styrke min ”kjærlighet” i et ”elske/hat” forhold til plasten.Tanken på at hele prosessen har tatt mer enn 68 millioner år, gjør meg ydmyk overfor skaperverket og de resursser som finnes i og på moder jord. Jeg finner også inspirasjon fra formene i disse mikroorganismene, former som kan minne om frø og sporer. Jeg arbeider hele tiden med kontraster; i materiale og formelementer. Kontrasten mellom det vakre og det grimme, det tradisjonelle og det overraskende. Med dette søker jeg å oppnå et uttrykk som balanserer mellom fortid og framtid.
Fie von Krogh
