Den dejlige sommeren

 

Det blåste en varm og frisk bris fra sør. Med to rev i storseilet og fokka opp gjorde vi 6-7 knop med vinden inn fra tvers.  Under en blå himmel, på et mørkeblått hav, lot vi solen få brune hvite kropper.  Det var ikke til å tro, naken på havet.

 

Vi hadde stukket til havs for noen timer siden.  Siste havn hadde vært Mandal.  En kostbar havn å ligge for oss som er vant til hyggeligere priser. Det er ti dager siden skipperen kom om bord på Vigra for å ta båten sørover.  Kona kom om bord i Bergen for fire dager siden.  Sammen hadde vi seilt langs kysten til Mandal i flott sommervær.  I det hele hadde været vært bra siden vi gikk fra Levanger.

 

Kona var litt betenkt før vi stakk til havs.  Første gang vi var bare oss to ombord på havseilas.  Derfor ble det satt ekstra rev for sikkerhets skyld. Vinden var stødig og Norge sank dypere og dypere ned i havet. 

 

Dagen går mot kveld, sola gir ikke den samme varme, men vinden er fortsatt lun. Den har gitt seg noe i styrke.  Vi  skulle hatt landkjenning, men dis hindrer sikten.  Disen går over til å bli tåke.  Tåka ligger snart tykk som grøt rundt oss og vi har ennå ca 20 nm til Hanstholm i Danmark.  Dess nærmere kysten, dess større skipstrafikk.  Vi holder utkikk på hver vår side av båten.  På VHFen er det stor trafikk. Vi regner med at trafikken vil være tettest ca 3-5 nm av land.  I det vi nærmer oss velger skipperen og varsle på kanal 16 om vår posisjon, kurs og fart, med oppfordring om at det holdes utkikk fra andre båter.

 

Plutselig blir PCen død. Vi hadde gjort et valg det er advart mot; seile på elektroniske kart alene.  Heldigvis så hadde skipperen lagt inn way-point på GPSen rett ut for moloåpningen, slik den ga oss riktig kurs.  Bortsett fra at det ble grunnere og grunnere dess nærmere land vi kom, var det ingen skjær eller grunner i farvannet.  Vi fant ut at PCen slo seg av pga av lav spenning, da jeg brukte VHF-radioen.  Motoren ble derfor startet for lading, og vi fikk på nytt kart å seile etter.

 

Etter elleve timers seiling, og 66 nm fra Mandal, kommer vi inn i havn.  Hanstholm (672 nm fra Levanger) er en travel ferje- og fiskerihavn, og vi leter forgjeves etter en gjestebrygge.  Til slutt legger vi oss mellom noen fiskebåter inntil kai.  Neste dager finner vi ”byen” Hanstholm.  Den ligger bak noen store sandklitter. 

 

I S-lig liten kuling stamper vi for motor sørover lang kysten.  Vinden er varm, men sjøene som slår over kjennes ikke varm i det den treffer.  Vi bruker hele 7 timer på  de 28 nm til innseilingen til Limfjorden!  Vi finner en flott gjestebrygge i en godt beskytte havn i Thyborøen.  De kan tilby alt det en seiler trenger.  Prisen er pr døgn og servicen er ikke noe å utsette på.  Vi ligger bare et lite stykke fra nærmeste butikk, og danske priser får båten til å flyte dypere.

 

Første dag på Limfjord ga oss sol og SW-lig kuling.  Vi lenset i stor fart.  Fjorden er veldig grunn, og vi valgte å seile der det var mudret.  Leia var markert med grønne og røde bøyer.  Vi måtte få bruåpning ved Oddesund bru.  Var litt spent på om vi fikk åpning med en gang, eller om vi måtte ligge på været og vente.  Det var ingen grunn til bekymring, bilene ventet mens vi passere,  Struer skulle bli vår neste havn.  Vi skulle da ligge fortøyd i fire påler, med baugen inn mot brygga.  Kona stod på framdekket og skulle prøve å fange en påle før vinden tok tak i båten og la oss på tvers mellom pålene.  Luften ble fylt av skipperens kommandoer, uten det hjalp nevneverdig. Heldigvis hadde en dansk seiler hadde hørt skipperens kraftfulle stemme og kom ilende.  Han ga oss en hjelpende hånd til å fange den vanskelige fortøyningspelen.  Snart lå vi trygt fortøyd til fire påler. Danske dråper gjorde både skipper og kone muntre, og la dagens fortøyning i et humoristisk skjær.  Et lassokurs ville nok være et must før neste års Danmarkstur.

 

Vinden løyet og siden skulle Limfjorden og Danmark vise seg fra den beste side.  Hvor godt det er å være norsk i Danmark, ligge i vindstilla med 30,5 grader i skyggen, 22 grader i vannet og en bajer stående i skyggen.  Vi hadde ingen hast.  Vi bare lå og koste oss. Dansk indrefile til middag; var det en tanke å søke asyl?

Hvor godt det smaker

 

Pinen bru har ikke angitt seilingshøyde i kartet.  På avstand ser det ut til å være tilstrekkelig høyde. Dess nærmere vi kommer brua, dess mer usikker bli skipperen.  Han slår bakk rett før vi kommer under broen.  Anroper på VHF-radioen om noen kan gi oss seilingshøyden.  Omsider svarer en svensk seiler som ligger fortøyd i Nykøping at høyden er 26 meter!  Åtte meter høyere enn hva vi trenger! Det er enklere å fortøye til peler i Struer, da det er helt vindstille.  Neste dag må vi gå den sjarmerende byen på kryss og tvers for å finne noen som kan motta havneavgiften.  De var ikke så nøye med å kreve den inn.

 

Vi forsetter med sol og kjempevarme.  Vindstille. Vi lar båten drive med strømmen. Vi ligger nakne på dekk og nyter hvert øyeblikk.  Etter noen timer i sola må vi søke skygge for ikke å bli helt oppbrent. 

 

Et svalende bad

Motoren startes og vi setter kurs for Aalborg.  Vi ankommer om kvelden. Det er helt fullt i småbåthavna i byen, men en vennlig dansk havnekaptein ordner det slik at vi får ligge på enden av en brygge. Vi møter den første norske lystbåten siden vi forlot Norge.  Vi bruker neste dag på å gjøre byen.

 

Det er helt speilblankt hav når vi drar videre mot Fredrikshavn.  Noen båter ser ut for å ha ankret opp midt på havet.  Kartet viser at det er noen ”holmer” de ligger ved, men de er så lav at de ligger under horisonten.  På kryssende kurs kommer det en båt som sleper på et fiskebåtskrog .  Foran i baugen står en mann og vifter med det danske flagget.. Å vifte med nasjonalflagget på sjøen betyr nødsignal.  Vi setter kursen i mot dem.  Når vi nærmer oss så gjør mann på baugen bevegelser med armen, som skipperen tyder at de ønsker at vi skal passere bak de.  Det var feil, mannen vinket for at vi måtte komme nærmere. Vi kommer på praiehold, og de ber om å få kursen til innseilingen til Limfjorden!!!???  Til tross for at vi er bare tre – fire nautiske mil fra kysten, så ligger landet under horisonten. Vi skjønner at det kan være vanskelig å navigere, men det forbauser oss at de ikke fører bestikk. De kommer fra Sverige med slepet og det skulle ikke være vanskelig å treffe på innseilingen til Limfjorden bare ved å styre kompasskursen fra svenskekysten.  De var nå ca fem  nautiske mil for langt nord.

 

De var god plass i småbåthavna i Fredrikshavn.  Vi møter den andre norske lystbåten på turen.   Vi går inn til sentrum neste dag.  Dessverre ligger havna et stykke fra sentrum, slik at vi må ta drosje tilbake til båten med alt det vi handlet. Å ta drosje i Danmark er, som alt annen, en billig fornøyelse.

 

Bruåpning i Ålborg

Vi går videre til Skagen for motor.  Det er fortsatt havblikk.  Vi seiler inn i havna i det sola er i ferd med å gå i havet.  Inne i havna møter vi en enorm flåte av norske, svenske, danske og tyske båter.  Tror det må være minst tusen båter.  Vi forsøker å finne en plass og legge oss. Det ligger opptil ti til tolv båter utpå hverandre.  Inne i en krok av havna ser i at det ligger bare to båter utpå hverandre.  Vi tror at vi skal kunne smyge oss inn som båt nummer tre uten å komme i konflikt med de båtene som ligger på brygga som er 90 grader på den vi legger inntil.

 

Vi gruer for at her blir det ikke nattstille å få.  Regner med at kombinasjonen, billige drikkevarer og mange nordmenn må det bli fyll og bråk hele natten igjennom.  Det er en ren folkevandring langs bryggene.  Musikk høres fra flere steder.  Vi må bare hive oss ut i det.  På restauranten nede ved brygga er det et jazzorkester som holder show.  For de, som det ikke er plass til inne, henger inn gjennom de åpne vinduene og får med seg musikken og showet.  Vi blir en del av disse og har en kjempekveld, til tross for at vi heller skulle hatt oss et bord med servering inne.  Utpå natta kommer vi oss om bord og blir sittende ute i cockpiten før vi tar natt.  Til vår store forbauselse er det helt stilt i havna.  Hører kun litt svak mumling fra andre som ennå sitter ute i båtene.  Ikke noe musikk, ikke noe fyllerør; det er stille!  Det ble for oss en stor overraskelse. Det hadde vi ikke ventet.

 

Vi bruker neste dagen på den maleriske byen.  Det er en idyll.  Forstår godt at mange har dette stedet som reisemål for båtturen.  Ravmuseet er en av de steder vi er innom.  En kan ikke være i Skagen uten å kjøpe rav smykker til kona. 

 

Om kvelden velger vi å forlate Skagen og Danmark.  Det er gunstig værmelding for det kommende døgnet.  Vi har en svak sørlig bris.  I det vi runder Skagen rev har vi tre andre seilbåter på samme kurs som oss.  Vi kurser for Kristiansand.  I løpet av natten dra de fra oss, de har tydelig valgt å starte motoren, vi fortsetter å seile.  Vi får landkjenning om morgenen og vinden øker på, slik at vi får frisk seilas inn til Kristiansand.

 

Hadde vært i kontakt med Kristiansand Seilforening for om mulig å låne en båtplass, men prisen skremte oss.  De skulle ha kr 230 pr døgn for at båten skulle ligge ei uke til den ble hentet igjen.

 

Vi fyller diesel, kjøper et brød og fortsetter vestover langs kysten.  Lindesnes passeres i fin bør.  Det blåser friskt.  Vi møter seilbåter som stamper hardt i mot i ferd med å runde fra vest.  Vi finner ei lun naturhavn rett inn for Korsør.  Vi slipper ut anker og ligger godt beskyttet for alle vinder.  Det ligger noen få andre seilbåter i bukta. De ligger fortøyd til brygger som kommunen har ordnet for lystbåtfolket.

 

Neste dag gjør vi en liten tur innom Frasund og møter familien Skei om bord i Monica fra Levanger.  Det er blir kaffe og ankerdram før de drar, og vi blir liggende.

 

Neste dag går vi til Flekkefjord.  Jeg tar kontakt med hotellet i håp om å få legge igjen båten ei uke ved deres brygge.  Vi får lov, men de vil ikke anbefale det, da det i helgene er mye folk, mange båter og en del fyll om bord i båtene.  Jeg tar kontakt med havnefogden og får ligge ved Tollbodbrygga.  Det er ikke snakk om å ta betalt for plassen.

 

Båten blir liggende en uke før skipperen er tilbake fra jobb og kan fortsette turen nordover til Levanger alene.