1.

Betingelser vedtatt av Karmøy kommunestyre den 28.09.1999

2.

Komposteringen skal utføres i henhold til opplæringen på komposteringskurset.

3.

Huseier må selv holde nødvendig strø og evt. redskaper som er nødvendig for korrekt kompostering.

4.

Ferdig kompost skal benyttes på abonnenten sin eiendom.

5.

Matavfall skal ikke lenger leveres via den kommunale renovasjonsordningen.

6.

Karmøy kommune og eller kommunal helsemyndighet har til en hver tid rett til å kontrollere at komposteringen utføres korrekt. Evt. påpeke feil, mangler skal rettes opp umiddelbart av huseier.

7.

Denne avtale kan sies opp av begge parter ved misligholdelse eller endrede forhold i regelverk eller husstand.

8.

Ved oppsigelse av avtalen vil kompostbeholderen bli kjøpt tilbake av Karmøy kommune for et beløp som står i forhold til brukstid og beholderens tilstand (evt. kan huseier overta dunken for bruk til kun hageavfall-kompostering på tilsvarende vilkår).

9.

Ved avtaleoppsigelse vil eiendommen få levert tilbake matavfalldunken og må følge den ordinære renovasjonsordningen.

Hvorfor kompostere?

Kompost: (lat) - gjødsel av alle slags organisk avfall (planterester, kjøkkenavfall, kaffegrut, eggeskall osv).

Kompost kan sammenlignes med morsmelk. Den inneholder de viktige stoffene som jorda trenger for å holde seg sunn og frisk.

Ved å bruke kompost som gjødsel, tilfører vi jorda mikroorganismer. Dette forbedrer jordkvaliteten og jordsmonnet blir tykkere. Dette fører også til at meitemarken trives bedre. Kompost gir kraftigere planter - og sunnere ....?
Ved å bruke kompost til gjødsel, slipper vi skadelige stoffer som tungmetaller som finnes i kunstgjødsel. I tillegg trives meitemarken, noe som gjør at jorden blir bedre. Unngår vi å bruke kjemisk bekjempelse av sykdom og skadedyr på plantene, får vi også sunnere mat som i tillegg smaker bedre.

Det som er sunt for jorda, er sunt for deg!

Opp til 30% av husholdningsavfallet (i vekt) er organisk avfall fra kjøkken og hage. Dette organiske materialet bør føres tilbake til det naturlige kretsløpet. Det skjer gjennom kompostering. Matrester og grønt fra hagen blir brutt ned og omdannet til god kompostjord! Med hjemmekompostering kan du redusere avfallsmengden med 50 - 100 kg pr. person og år.

Komposterbart avfall skal ikke kastes i søppelsekken. Det er en altfor verdifull ressurs. Hver person i en husholdning som komposterer, sitter hvert år igjen med er 20 - 40 kg flott kompost, som kan brukes som gjødsel eller jordforbedring i egen hage.

Dessuten, hvis vi tenker økologisk: Ved å lage og benytte kompost, slår vi et slag for idéen om at det er et felles ansvar å ta vare på jorda (mange bekker små). Komposthaugen er blitt kalt den organiske hagens hjerte. Kompost forbedrer både leir- og sandjord i hagen. I dag har vi et økende søppelproblem. Hver husholdning produserer i gjennomsnitt ett tonn avfall på ett år. Avfallsmengdene i Norge vil dobles i løpet av de neste 20 åra. Dette fører til forurensing av vann, luft og jord, og legger beslag på store arealer til søppelfyllinger. Dette er areal som ikke uten videre kan brukes til matproduksjon eller dyrefor. Dessuten representerer dagens avfallshåndtering sløsing med ressurser. Når vi kaster plengress, ugress, avklipp og kvister + organisk avfall fra husholdningen, kaster vi verdifullt materiale til bruk i egen hage og bruker penger på "kjøpegjødsel". Ved å kompostere organisk avfall, sparer vi miljøet.

Varmkompostering:
I en varmkompostbinge er det mikroorganismene som gjør jobben. Etter hvert skapes en biologisk prosess hvor millioner av bakterier hjelper til med å bryte ned avfallet. Under gunstige forhold kan temperaturen i det øverste laget av en slik komposthaug komme opp i 70 - 80° C. Dersom varmen holder seg over 60° i en uke, drepes det meste av sykdomsorganismene. Det optimale er rundt 50°. I en varmkompostbinge skjer omdanningen mye raskere enn i en kald.

Strø
Tørt strø, helst av løvtre, har en viktig funksjon i komposteringsprosessen. Det skal sikre god lufttilgang og hindre luktdannelse. Sagflis, tørt løv eller halm bør ikke benyttes, da det gir for liten lufttilgang.
Jeg bruker å male opp tynne greiner/kvister fra løvtrær, tørke det og bruke det som strø.
Eggekartong kan også kuttes fint og brukes. Har jeg ikke tilgang til dette - eller har nok, kjører jeg til Felleskjøpet og kjøper en sekk med spon, slik som blir brukt til underlag hos hester mm (ca 150 ltr?). Det er en kjempestor sekk og koster ca 50 kroner. Hos meg holder det til ca ett års forbruk.

Plassering av kompostbingen
Plasser kompostbingen lett tilgjengelig, ~ den skal brukes både vinter og sommer. Den bør plasseres på en lett skyggefull plass og helst ikke ved siden av "utestedet", verken ditt eller naboens. Det kan forekomme litt lukt. Det er en del avrenning fra kompostbingen, derfor bør den heller ikke stå på et tett underlag (støpt plate), ~ singel eller jord er bedre.
Avrennigen kan samles opp og brukes til gjødsel. Til potteplanter brukes 1 ss pr. liter vann.

Brukertips
Bland inn ¼ - ½ strø hver gang nytt avfall tilføres. Strøet gir god ventilasjon i komposten slik at den blir nedbrutt raskt. Løvtrestrø tar opp mer ammoniakk fra proteinnedbrytingen. Det er også mer karbonrikt enn f.eks rein bark og er dermed med og forhindrer ammoniakktap. Husk også å tilføre oksygen ved at du rører i komposten når du tilfører nytt materiale. Hvis ikke dannes det metangass. Metangass er en klimagass som er over 20 ganger farligere enn CO2.

* Bland nytt avfall med gammelt
* Dekk over ferskt avfall, særlig fra kjøtt og fisk
* Variér innholdet i kompostbingen
* Styr aktiviteten i bingen med næringsrikt / næringsfattig avfall
* Sørg for riktig fuktighetsnivå

Er kompostmassen blitt for kald, kan vi blande inn ferskt plengress, litt lunkent sukkervann eller urin. Dette bruker å få fart på prosessen igjen.

Hva gjør jeg?
Når du kaster kjøtt- og fiskeavfall må du fylle på med mye strø samtidig (50/50). Husk også på at fluelarvene kan komme inn via tømmeluka, slik at du ikke starter opp med kjøtt eller fisk i bunnen eller langs sidene. Sørg for at alt kjøtt- og fiskeavfall blir godt dekket av den andre kompostmassen, helst i midten av bingen.

Problemer?
Den vanligste feilen er å bruke for lite strø.
Ikke gi opp - og lykke til!

Vond lukt? Hva gjør jeg?
Urinlukt skyldes at det er for mye næringsrikt matavfall i forhold til næringsfattig strø. Bland inn rikelig med strø, og rør om.

For vått:
Sur lukt kan skyldes at massen er for fuktig, og/eller dårlig lufttilgang. Bland inn rikelig med tørt strø, og jobb med greip eller rørepinne flere ganger. Mer matavfall av riktig konsistens gjør at temperaturen stiger, ~ det igjen gjør at massen tørker ut.

Når du rører strø inn i kompostmassen, grav ikke dypere enn ca 15 cm hvis prosessen har pågått helt til det siste. Hvis det er uker siden prosessen stoppet opp, kan du blande strø helt til bunnen.

For tørt:
Ha i fuktig materiale eller tilsett litt godt lunkent vann

Spyfluer
Larvene ser du som regel først på kanter og lokk av bingen. I tillegg vil du kunne se dem i kjøtt- og fiskeavfall dersom dette ligger utildekket. Til å begynne med ser du kun egg som er gulhvite og ligger i klaser. Disse er avlange og svært små (1 - 2 mm lange). Etter noen få dager ser du at eggene er forvandlet til små larver/marker som vokser svært fort. I løpet av noen få dager er de ca 1 cm lange og er synlige både i og utenfor bingen. Etter dette går de over i puppestadiet og da er de ikke lenger så synlige, men etter enda noen få dager blir du møtt av en stor fluesverm i det du åpner bingelokket. Temperatur og fuktighet er en avgjørende faktor for hvor fort utviklingen går. Nyklekte fluer kan legge egg og du kan risikere vesentlig større angrep senere. Får vi temperaturer over 50° blir det for varmt, mens temperaturer fra 25° og oppover til 40° sammen med høy luftfuktighet og tilgang på kjøtt- og fiskeavfall gir ideelle levevilkår for larvene.

Skulle det dukke opp larver, ta en bøtte med kokende vann og skyll godt over lokk og sider på kompostbingen. I tillegg heller du det varme vannet over selve kompostmassen. Dette vil ta knekken på alle larver som befinner seg på toppen av bingen. Bland så inn ca ½ bøtte med strø, og la bingen stå en dags tid. Hvis det dukker opp larver da, gjenta prosessen. Etter et par slike omganger er ofte problemet vekk. En annen løsning som kan være verdt et forsøk, er å spraye 35% eddik over larvene, for deretter å blande inn litt kalk for å kompensere for surheten.

Små fluer (fruktfluer), 2 - 3 mm lange vil i enkelte tilfeller bli værende i kompostbeholderen i lang tid. De kommer hvis det kastes mye fruktavfall i komposten. De gjør ingen skade, men kan være litt ubehagelige.

Maur
Blir komposten invadert av maur, er det for tørt i beholderen. Fyll på med minst 5 liter vann og rør om.

Meitemark
Det vil dannes en egen bestand av meitemark i kompostbeholderen etter hvert. Årsaken til at den kommer er sannsynligvis at den er tilført sammen med strøet eller løv og ugress. Marken vil være på forskjellige steder i bingen, avhengig av temperaturen. Er det svært varmt vil den befinne seg helt øverst eller nederst. Meitemark i kompostbingen er bare positivt. Den gjør kompostmassen porøs og bidrar til at luft lettere kommer til. Derfor: ~ stell godt med meitemarken!

Tømming av kompostbingen
Matavfallet omdannes i løpet av seks til åtte uker til noe som kan likne på ferdig kompost. Denne massen er ikke egnet til jordforbedringsmiddel enda. Etter ca 3 - 4 måneder kan en ta ut den nedre delen av kompostmassen og la den ettermodne ca ett år før den kan plantes i. Fersk kompost (3-4 mndr. gml.) kan brukes til toppdressing. Dette vil gjødsle de voksende plantene i tillegg til at ugress ikke vil trives.
Har en plass kan en ha to kompostbinger. Da får den ene "gjøre seg ferdig" mens vi fyller opp den andre bingen.

Når vi starter opp igjen, legger vi et ca. 10 - 15 cm tykt lag med litt grovere kvister i bunnen. Dette for å sikre lufttilgang også nedenfra. Over dette er det lurt å legge litt materiale fra toppen av den forrige kompostmassen eller litt jord. Dette setter prosessen raskere i gang og sikrer en riktig bakterieflora. I tillegg bør vi ha samlet ca. 10 liter med matavfall. Matavfallet dekkes deretter med strø. Etter 3 til 5 dager vil komposten normalt være i gang - det første tegnet er at det utvikles varme.

Daglig bruk
Legg til rette for enkel sortering av kjøkkenavfallet. Det er lurt å ha et lite spann med plastpose oppi inni kjøkkenbenken. Det gjør det lett å bære avfallet ut og sparer renhold.
Ha gjerne med litt strø i bunnen av posen ~ det samler opp eventuell fuktighet og hindrer luktdannelse. Når bøtta blir tømt i kompostbingen kommer strøet øverst i bingen. Strøet fungerer da som et "biofilter" og fanger opp mye av den vanndampen som stiger opp fra kompostmassen. Denne vanndampen er rik på nitrogen (ammoniakk).

Ekskrementer fra hund og katt. De viktigste parasittene som kan smitte menneske fra hund og katt, er Toxoplasma gondii og Toxocara canis. T.gondii er en encellet parasitt som har katt som endevert. Rundt 350 arter, blant annet menneske, fungerer som mellomvert. Livssyklusen er interessant, men litt kompleks, og det blir alt for mye å gå i detalj her. Svært forenklet er det slik at kattene skiller ut smitte (oocyster) i avføringen, mens det hos mellomvertene dannes vevscyster. Spises slikt kjøtt rått, kan både katter og mellomverter smittes. Vi kan også smittes ved å få i oss infisert avføring (ikke så usannsynlig som det høres ut som..) De fleste utekatter blir infisert med T. gondii i ung alder, (når de begynner å spise kjøtt) og utvikler immunitet. Ved senere infeksjoner vil disse kattene skille ut lite eller ingen smitte. Det er derfor sjelden at eldre katter skiller ut noe særlig smitte, men hvis katten blir syk, kan den gjøre det. Vanligvis vil kattene ikke ha noen symptomer på at de er smittet. Friske, voksne mennesker vil vanligvis heller ikke bli syke, men hos gravide er det fare for abort/fosterskader. (En regner med at omtrent 70 000 norske lam stryker med årlig før eller like etter fødsel på grunn av toksoplasmose). Ikke-immune gravide må derfor være på vakt mot smitte (direkte eller indirekte kontakt med katteavføring). Det samme gjelder mennesker med nedsatt motstandskraft, for hos disse kan T. gondii forårsake alvorlig sykdom, og evt dødsfall. Det er liten smittefare ved direkte kontakt med friske katter. Imidlertid kan bedjord og jord i grønnsakshager godt være smittet. Smitte fra katteavføring kan overleve i opptil 2 år ute. Smitte i kjøtt dør etter 15-30 min ved 60 grader. Tørking og røking dreper også smitten. Toxocara canis/cati er henholdsvis hundens og kattens spolorm. Spolorm er vanlig både hos hund og katt, men spesielt hos hund, hvor valpene vanligvis er infisert fra moren allerede før fødselen. Man finner den først og fremst hos unge hunder. Hos nyfødde og unge valper, kan sterke infeksjoner gi alvorlig sykdom. Mennesker kan smittes av egg fra avføringen, f.eks fra jord, infiserte matvarer og drikkevann. Eggene klekker i tynntarmen, og larvene legger ut på en vandring i kroppen. Det kan vi bli syke av. Spesielt er barn utsatt. Symptomene er gjerne uspesifikke, men dersom en f.eks larve skulle forville seg til et øye, kan det gi synsskade. Jeg fant dessverre ingenting om hvilke temperaturer osv som skal til for å drepe eggene, men generelt er spolormegg svært resistente, og f.eks grisens og hestens spolormegg kan overleve i opptil 5 år i et fuktig miljø.

Varmkomposten blir ganske varm, helt opp mot 70-80 grader. Cyster/egg inneholder proteiner og tåler ikke så lang tid over ca 40 C Da koagulerer proteinene og smittestoffet dør!

Vær likevel obs på at høst, vinter og vår er det ikke alltid like varmt i bingen. Skikt av kompost kan dermed inneholde slike parasitter.
Dette er informasjon jeg har gått fra ei som jobber på Ullevaal sykehus