Er du lei av sleipe iberiasnegler i hagen? Hva med grådige biller?

Tekst: HILDE VORMEDAL NYBØ
Foto: HILDE VORMEDAL NYBØ

– I laboratorieforsøk har billene spist 4–5 snegleegg eller småsnegler til dagen. Nå gjenstår det å se hvordan de oppfører seg ute i feltet, sier Torstein Solhøy, førsteamanuensis ved Zoologisk institutt ved Universitetet i Bergen til Haugesunds Avis.
Billene det er snakk om, er løpebiller eller rovbiller. De skal settes ut på et forsøksfelt i Åsane utenfor Bergen i juni. Håpet er at den fryktede iberiaskogsneglen skal være billenes livrett også når de kan velge fritt fra naturens kjøleskap.

I full gang
Midt i april er det allerede et yrende snegleliv mellom påskeliljer og tulipaner i hager på Stord. Opptellinger fra Åsane viser et snegleår på linje med tidligere; det vil si rundt 30.000 på ett mål. Foreløpig er de små, det er nemlig nyklekte snegler som overvintrer.
Solhøy er frustrert over at de ikke har fått mer penger til forskning på sneglene som spiser opp hagegleden i store deler av landet. Han oppfordrer folk til å komme med gode forslag til nye våpen i sneglekrigen.
– I Sverige prøver en å holde sneglene borte med knust kastanje. I Finland bruker de bjørketjære, sier Solhøy.

Mel og kattemat
Med to og et halvt mål tomt og et skjerpet øye for snegler har kreativiteten tvunget seg fram hos hageeier Ola Huglen på Stord. Han legger ut åte på feller. Oppskriften på sneglemat er hjemmelaget – en blanding av mel og kattemat.
– Sneglene liker bedre dette enn sneglegiften Ferramol, og det kommer opp mot 50 snegler på hver felle. Da er det bare til å samle dem sammen, sier Huglen.
I sesongen plukker han snegler morgen og kveld, til sammen rundt to liter i døgnet.
– Det går med tre timer snegleplukking til dagen, sier Huglen, som innrømmer at det har blitt en slags besettelse å holde den sleipe fienden unna hagen.
Hilde.nybo@haugesunds-avis.no

Ola Huglen, hageeier.

FELLER: Hageeier Ola Huglen har ikke tro på biller, men sverger til feller i sneglekrigen.

Publisert: 21. Apr 2004

- Forholdene ligger til rette for en stor bestand brunsnegler i år, sier Torstein Solhøy, førsteamanuensis ved Biologisk institutt ved UiB.

HAGEEIERNES FRYKT: En brunsnegl kan bli til 500 nye som vil jafse løs på plantene dine og fortære dem til bare stilken står ribbet igjen. Snegleplagen kan bli verre enn noensinne denne høsten. Bare indre fjordstrøk på Vestlandet synes foreløpig å gå fri.

ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN

SNEGLEFELLER: Etter ti års kamp har Haldis Ingebrigtsen på Stord funnet en måte å leve med sneglene på. Hun legger sneglemiddelet ferramol i bedene med små steinheller over. Slik får ikke fuglene tak i ferramolen. - Jeg finner opptil 20 snegler i fellene, sier den erfarne hageeieren.

FOTO: LENA VERMEDAL

Relaterte artikler Bergens Tidende

Lager sneglefeller 08.06.2004
Løpebiller inn i sneglekrig 08.06.2004
Slik blir du kvitt sneglebeistene! 08.06.2004
Stev om brunsnegler 09.06.2004

Publisert: 08. jun. 2004, 06:00
Oppdatert: 08. jun. 2004, 07:53

LENA VERMEDAL

Ta tilbake hagegleden! Hageselskapet i Hordaland oppfordrer hageeiere, idrettslag og velforeninger til kollektiv sneglekrig.

Hvordan få den sleipe brune armada til å legge inn årene? Saks, strøm, øl eller moskusender? BT gir deg rådene.

Til dem som tror snegleplagen er mindre i år enn i fjor: Tro om igjen.

Hageselskapet i Hordaland rapporterer om store problemer med snegler i år. Så gale er det at hageeieres opplevelse av livskvalitet kan være truet.

Alle bydeler i Bergen er infisert. Langs Vestlandet er det bare indre fjordstrøk som foreløpig har gått fri.

Forskere ved Biologisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB) observerer utviklingen fra prøvefelt i Åsane.

- På prøvefeltene finner vi 60-70 individer per kvadratmeter. Vi har også fått melding om at i noen hager er tettheten større enn noen gang, sier Torstein Solhøy, førsteamanuensis ved Biologisk institutt ved UiB.

Hans motto er: «Har du ikke brunsneglen enda, kan du være viss på en ting. Den kommer.»

Saks hageredskap nr. 1
Den spanske inntrengeren - Iberiaskogsneglen - ligger under busker og steiner i hagene. I tusentall venter de på kvelden, fukten og regnværet.

I glupske jafs vil de fortære planter du møysommelig har dyrket frem fra små frø eller kjøpt fra hagesentre. Ennå er sleipingene små, men aldeles ikke uskyldige.

- Jeg frykter at det vil bli aldeles skrekkelig til høsten. I juli-august legges eggene og da vil hvert enkelt individ kunne bli til 500 nye, advarer Anne Tafjord-Kirkebø, leder i fylkesstyret for Hageselskapet i Hordaland.

Hun har gjort saksen til sitt viktigste hageredskap og lagt all barnelærdom om ikke å skade snegler på hyllen.

- Jeg klipper dem slik at de dør momentant. Slaktet lar jeg ligge. De er kannibaler og dermed får jeg tak i flere, forteller Tafjord-Kirkebø.

I all krigføring er kunnskap om fiendens svakheter gull verdt.

Tafjord-Kirkebø forteller at mens den stripete boasneglen har revir, vrimler iberiasneglen overalt. Iberiasneglen er tokjønnet. Nå de parer seg legger begge individene egg.

- Ser du en snegl kan du være viss på at det er 19 andre i nærheten. Sneglene legger nemlig 20 egg om gangen.

Tafjord-Kirkebøs beste råd mot snegleplagen er en ryddig hage. Slå plenen ofte. Fjern steinrøyser, plankebiter, takstein og hageavfall. Kikk under krukker og potter.

- Ikke ignorer problemet
I helgen kom medlemmer i Hageselskapet fra Sveio i sør til Lindås i nord til Stend jordbruksskule for å kurses i snegleproblematikken.

Hovedfagsstudenter fra Biologisk institutt ved UiB orienterte om sneglenes atferd og forplantning.

Hvilke planter som er sneglesnop og hvilke man trygt kan plante på kirkegårder, i bed og i krukker var også tema.

- Det går an å leve med dem dersom man tar sine forholdsregler. Men folk må ta et tak. Velforeninger og idrettslag kan gjerne engasjere seg. Det går ikke an å ignorere problemet, sier Tafjord-Kirkebø.

- Kan man noensinne få bukt med snegleplagen?

- Nei, det gjør en nok ikke. Kanskje vil det stabilisere seg over noen år, spår Torstein Solhøy.

Begge oppfordrer hageeiere til å plukke sneglene før de får lagt egg i august.

- Hvis man ikke har store ambisjoner med hagen, bør man gå over til roser og andre planter som sneglene ikke spiser. Hvis planter snauspises hvert år, er det bare å fjerne dem.

fakta/råd mot snegler
* Hold hagen ryddig.

* Bruk tid om morgen og kveld til snegleplukking. Saltlake eller salmiakkvann dreper sleipingene.

* Ikke vann hagen om kvelden.

* Kontroller nyinnkjøpte planter for egg og snegl. Vask eventuelt røttene før du setter dem i jorden. Følg nøye med i den første vekstfasen. Ungplanter er mer attraktive enn voksne.

* Klipp plenen ofte.

* Fjern plankebiter og steinurer. De gir sneglene skjul.

* Løft på bøtter og krukker og fjern snegler og egg.

* Legg ut feller: Grav ned en isboks som flukter med jorden i blomsterbedet. Hell i en blanding av vann og maltekstrakt. Det lokker alle slags snegler, men BTs erfaring er at de kryper opp igjen.

n Hundemat eller kattemat blandet med fuktet hvetekli lokker også snegler til seg. En svart sekk eller sponplate på gresset gir ly for sneglene. Der kan man plukke dem om dagen.

* Grønnsaker bør beskyttes med det kjemiske og godkjente preparatet Ferramol. Preparatet består av jern og fosfat som naturlig blir nedbrutt i naturen.

* Legg sagmugg eller kalk langs hagegrensen. Legg aske på jorden i bedene.

* På Stord sverger enkelte hageeiere til strømgjerder som «griller» inntrengerne. Rustfrie ledninger koblet til et 6 V batteri gjør susen.

* Moskusender, pinnsvin og frosker spiser også snegl. Ulempen er at moskusender skiter mye i hagen.

* «Snegleslakterens håndbok» av Sara Ford har opptil 50 råd om hvordan bli kvitt snegleplagen.