Elevbedrift sett i forhold til L-97

L-97 tar sikte på helhet og sammenheng innenfor og mellom fagene. Det skal utvikles helhetsforståelse hos elevene og at de kan gjøre seg nytte av kunnskap og dyktighet på tvers av fagene.

L-97 legger vekt på:
Det meningssøkende mennesket (grunnleggende verdier, kulturarv og identitet)
Det skapende mennesket (skapende evner og kreativitet)
Det arbeidende mennesket (allsidig og praktisk dyktighet)
Det allmenndanna mennesket (grunnleggende kunnskap og allmenn danning)
Det samarbeidende mennesket (evne til samarbeid og selvstendighet)
Det miljøbevisste mennesket (kunnskap og bevissthet om natur, miljø og teknologi)
Det integrerte mennesket (opplæringen skal stimulere hele mennesket)
 

IT og Internett er egentlig et fagområde i seg selv. L-97 sier at opplæringen skal medvirke til at elevene utvikler kunnskap om, innsikt i og holdninger til utviklingen av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Det kan bla. sette dem i stand til å benytte databaser i inn- og utland.

Når det gjelder elevbedrift blir IT et redskap vi bruker:
Til tekstbehandling: Det kan være møtereferater, søknader, brosjyrer, tilbud mm. f.eks Word
Til økonomistyring: Slik som budsjett, regnskap og kalkulasjon. F. eks Excel
Til å sende e-post: Det kan være for å motta bestillinger eller sende tilbud til bedrifter i lokalmiljøet.
Til å få kontakt med andre elevbedrifter for å få impulser og utvikle samarbeid.
Dermed blir IT er et redskap de må lære å bruke, ~ og et fag i seg selv.

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er forpliktende samarbeid, og alle i klassen har like stort ansvar for det felles produktet.

Hva er en elevbedrift?

Elevbedriften eies og drives av elevene. Den er en konkret og pedagogisk tilrettelagt prosess der elevene deltar i og har ansvaret for etableringen av bedriften i skolen. Elevbedrift kan settes i gang på alle klassetrinn. Den kan være tjenesteytende eller produktbasert. Her er målgruppen elever i den videregående skolen.
 

Arbeid med elevbedrift gir:

Læreren får rådgivnings- og veiledningsrollen i framdriften av prosessen, og har de nødvendige kunnskaper og kan vise til hjelpeinstanser.

Mer om  elevbedrift
 

Partnerskap

Mer om partnerskap
 

Først elevbedrift - senere egen bedrift?

Så langt er det ikke foretatt noen undersøkelse i Norge om hvor mange som har startet sin egen bedrift i voksen alder etter å ha deltatt i et elevbedrift-prosjekt. 
"Ung føretaksamhet" i Sverige har foretatt en undersøkelse som viser at ca. 20% av elevene (etter fylte 29 år) med erfaring fra elevbedrift har startet sin egen bedrift. 

Målsetting

Målsettingen med elevbedriften er at elevene skal ta i bruk tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter. Når de arbeider i elevbedriften lærer de å bruke disse kunnskapene og ferdighetene fra forskjellige skolefag på praktiske problemer. De skal utvikle en inspirerende læringsarena, ~ der evne til samarbeid, medansvar, engasjement, kreativ kompetanse og evne til nyskaping og omstilling (entrepenørskap) blir deler av virksomheten. De skal også lære etablererkompetanse, ~ lære å skape en bedrift / arbeidsplasser. Skolen er en del av lokalsamfunnet, ~ og skolen og lokalsamfunnet kan gjennom elevbedriften dra nytte av hverandre. Elevbedriften kan i samarbeid med kommunen bli en del av et by- og bygdeutviklingsprosjekt.

Norskkunnskapene er viktige når de skal skrive søknad på stillinger i elevbedriften eller sende søknad til banken om økonomisk støtte i tillegg til markedsføringen av tjenestene/produktene. Utforming av plakater og salgsbrosjyrer gir ekstra motivasjon i formingsundervisningen.

Samfunns-, natur- og miljøfagene gir mulighet til kunnskap om lokalsamfunnet, om hvordan det er bygd opp og hvordan det fungerer. De skal også selge produktene eller tjenestene sine, og må derfor få innsikt i om det er spesielle ressurser eller områder i eget lokalmiljø som det er verdt å satse på og hvilke behov som allerede er dekket. På den måten får de kunnskap om lokalt næringsliv, ~ og kan undersøke om det eventuelt er muligheter til samarbeid.
I selve driftsfasen får de også innsikt i HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet) og Arbeidsmiljøloven.
Gjennom arbeidet i elevbedriften får de øving i demokratiske arbeidsmåter og opplever deltakelse i samfunnet.

I matematikkundervisningen lærer de å sette opp et budsjett, regne ut selvkosten på et produkt på grunnlag av materialkostnader og kapitalkostnader osv. for å finne en salgspris som dekker utgiftene og som gir litt igjen for arbeidsinnsatsen. I tillegg lærer de å føre regnskap over inntekter og utgifter underveis, slik at de har god oversikt over økonomien. Kjenne til ulik bruk av statistikk, dvs. skaffe frem, tolke, analysere og presentere informasjon og data. De lærer å arbeide målrettet, ~ og å kunne vurdere resultater av dette arbeidet.

Hvordan starte en elevbedrift?
Forslag til tid for oppstart. Høsten på Grunnkurset bruker klassen til å bli kjent med hverandre. Vårsemesteret kan brukes til planleggingen og forarbeidet. Høsten VK l er bedriften klar for etableringsfasen. Det bør også avklares om bedriften skal fortsette i VK ll, eller om den skal avvikles etter VK l.
 
Faser i arbeidet
Å starte opp en elevbedrift er en prosess, ~ det kreves en del forarbeid for at resultatet skal bli vellykket. Jeg foreslår at det informeres i klassen om hva en elevbedrift er og lar elevene få noen dager på seg til å tenke selv, eller få med seg forslag fra foreldre, besteforeldre, lærere eller andre. Lønn og fordeling av overskudd bør også avklares i startfasen. Å ha lønnet arbeid innenfor vanlig skoletid bør unngås. Det bør avklares om det skal gis lønn og evt. hvor mye for arbeid som utføres utenfor undervisningstiden.
Hvordan skal overskuddet disponeres? Settes på konto til bedriften avvikles? Hva skal det brukes til? Utstyr til skolen? Klassetur? Utstyr/leker til barneavdelingen på sykehuset, i barnehagen? osv… osv...
 

Da kan en gå i gang med:

Deretter samles klassen og de beste forslagene fra alle gruppene skrives på tavla. Her er det også lov å komme med idéer til forbedringer før klassen skriftlig stemmer over beste forretningsidé.

Har noen motforestillinger, må de få komme fram. Forretningsidéen som klassen skal arbeide med skal ha mening for alle elevene.
 
 

Elevene må i samarbeid med lærer :

• sette av tid på timeplanen (ca. tre timer i uka er passe )
• "bedriftslokaler"
• utstyr som kan benyttes

Elevene bør:

Hvordan skaffe penger til elevbedriften?

Elevbedriften sender ut forespørsler / søknader i denne fasen, slik at økonomiske forhold er avklart før sommerferien. Bankkonto opprettes også i denne fasen.

 
3.  Utlysning av stillinger
Nå er tiden inne til å avklare hvilke stillinger som er nødvendige. Det er vanlig at rektor eller en annen lærer er revisor.
Ellers er daglig leder (som også kan være personalansvarlig), sekretær, innkjøpsansvarlig, en økonomiansvarlig og en som har ansvar for salg og markedsføring vanlig.
Her kan dere trekke inn personer utenfra som kommer og forteller om sine bransjer / yrker, slik at dere vet hva den stillingen dere søker innebærer.

Lærer og/eller elever lager annonse med utlysingstekst som henges opp på skolens oppslagstavle, eller i klasserommet til den klassen som skal starte elevbedriften. Det bør også informeres om at aktuelle kandidater blir kalt inn til intervju, og hensikten med dette.

Elevene skriver en søknad på den / de jobbene de er interessert i. Disse skrives på PC, f. eks i Word.

Når lærer og rektor, og kanskje en fra næringslivet eller næringskonsulenten har gått gjennom søknadene, vurderes det hvem som skal kalles inn til intervju. De kan i fellesskap utforme intervjuspørsmålene som skal stilles.

Selve ansettelsen kan læreren gjøre alene eller i samarbeid med noen elever, eller andre lærere/rektor.

Etablering av bedriften

Forretningsplanen skal nå settes ut i livet og elevene har selv ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av produksjonen / tjenestene. Læreren får en veilednings- og rådgivningsrolle.
 

Hvordan kan vi:

Driftsfasen krever også kontinuerlig evaluering av:

Nå er tiden for motivasjon og samarbeid, ~ det er dette som skaper grunnlaget for hvordan det medmenneskelige arbeidsmiljøet blir. Gjennom arbeidet i elevbedriften kan elevene få et annet og bedre forhold til sine medelever. Her arbeides det i mindre grupper med ting alle kan mestre. Dette kan være med på å styrke den enkeltes selvbilde og også skape et bedre klassemiljø og forhindre mobbing. Å drive elevbedrift er en arbeidsmåte der elevene må gis mulighet til å lære positiv kommunikasjon, samarbeid, likestilling og demokrati.

I denne fasen må også det fysiske arbeidsmiljøet overvåkes slik at helse-, miljø og sikkerhet ivaretas. 

6. Avvikling
Det er vanlig at en elevbedrift blir lagt ned. Klassen kan velge å fortsette også  neste år.
Ved avvikling blir regnskapet avsluttet, og et eventuelt overskudd delt ut til tiltenkt formål.

Avvikling av elevbedriften:
Klassen kan velge å legge ned bedriften eller fortsette neste skoleår.

To teorier om hvordan selvbildet skapes

Selvbildet er det bildet vi har av oss selv: ~ hva vi synes om oss selv og hvilke tanker vi har om oss selv.
Det finnes to teorier om hvordan dette selvbildet er blitt til. G. Mead ~ speilteorien
 

G. Mead ~ Speilteorien

Kilder og nyttige adresser:

Entrepenørskap: 
Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet
Skolenettet
 

Samarbeidspartnere:
Foreningen Norske Ungdomsbedrifter
Svenske Ungdomsbedrifter
Youth Enterprise Europe
 

L-97: Læreplanverket for videregående opplæring
 

Arbeidsmiljøloven:  Arbeidsmiljøloven
 

Andre kilder:
 

Motivasjon betyr drifkraft

Å motivere er å gi sine medelever en følelse av å bety noe, være vennlig og vise forståelse. Det er også å legge forholdene til rette og gi anerkjennelse og ros når noen står på og arbeider selvstendig.
Motivering er også å skape et godt arbeidsmiljø i elevbedriften, med vekt på trygghet og samarbeid  ~ det gir tilhørighet slik at en får lyst til å være med i den. 

Motivasjon er ikke en egenskap, den må skapes ~ hver dag. 

Samarbeid - å arbeide sammen

Haugesund den 25. mai 2006
 

"Elevbedriftens navn"
v/ klassestyrer 2 B Knut Knutsen
Skeisvang videregående skole
 
 
 

Søknad på stilling som daglig leder
Jeg viser til oppslag på tavla i aulaen og søker herved stillingen som daglig leder. Jeg er i dag leder i jentekoret Blåklokka. Der er jeg dirigent og leder koret på øvelsene, samarbeider med jentene om hva vi skal synge og skaffer tekster og noter. Ellers har jeg kontakt med arrangører for opptredener og holder orden på økonomien. Jeg har også en lørdagsjobb i kassen på RIMI.

Jeg legger vekt på at vi skal ha det moro på sangøvelsene. Ellers er jeg ei glad jente som er ansvarsfull og til å stole på. Å få lov til å lede elevbedriften vår høres både kjekt og spennende ut.

Jeg håper på et positivt svar og møter gjerne til et intervju.
 

Vennlig hilsen
 

_____________________
Cathrine Hansen
 
 
 

Vedlegg: CV og attester

Den som har laget denne sida
Jeg heter Astrid Ve. Til daglig arbeider jeg med undervisning og yrkes- / utdanningsveiledning blant arbeidssøkende og enslige forsørgere. 

Grunnen til at jeg har valgt Elevbedrift i den videregående skolen som tema er at dette gir elevene mulighet til å få innsikt i forskjellige yrker og hva det vil si å være en del av et arbeidslag som arbeider mot et felles mål. L - 97 legger vekt på entrepenørskap, ~ å være med på arbeidet i en elevbedrift skjerper forhåpentligvis lysten til å starte egen bedrift senere i livet. Undersøkelsen til Ung Føretaksamhet tyder på det. 

Jeg har brukt Dreamweaver 4 til å lage denne siden. Grafikken er tegnet av min datter Kathrine første året på videregående skole, Steinerskolen. Har avklart bruk av diktet Elevbedrift med redaktøren for DISK - sidene.

Utformingen er blitt slik den er fordi jeg henvender meg både til lærere og elever. 
Mest til lærerne på sidene: